DEBATT:
Når ungdom faller mellom stolene – hvem tar ansvaret?
Skolen, barnevernet, Nav og helsevesenet peker på hverandre når det går galt, mens ungdommen blir sittende igjen alene. Dette er et systemproblem vi ikke lenger kan ignorere.
Ungdom i sårbare situasjoner faller ofte mellom stolene i det norske systemet. Skolen, barnevernet, NAV og helsevesenet peker på hverandre når det går galt, mens ungdommen blir sittende igjen alene, skriver Mudassar Mehmood.
Colourbox
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Vi liker å tro at Norge har et velfungerende sikkerhetsnett, men virkeligheten er at det er fullt av hull. Ta for eksempel en ungdom som sliter psykisk og begynner å droppe ut av skolen. Skolen sender bekymringsmelding til barnevernet, men barnevernet vurderer at det ikke er alvorlig nok for inngripen. Nav kobler seg inn når situasjonen har eskalert ytterligere, men da er det ofte for sent. Når vi ikke klarer å samarbeide på tvers av systemer, betaler ungdommen prisen.
Systemet ser ikke hele mennesket
Systemet vårt er delt opp i sektorer, hver med sitt eget budsjett og sine egne prioriteringer. Men ungdommens liv er ikke delt opp på samme måte. De trenger helhetlig oppfølging som ser hele mennesket, ikke bare symptombehandling.
Foreldre i sårbare familier forteller om hvordan de møter et byråkrati som ikke snakker sammen. Lærere, sosialarbeidere og helsepersonell ønsker å hjelpe, men ofte mangler de ressursene eller mandatet til å gjøre det som virkelig trengs. Resultatet er at mange ungdommer faller ut av skolen, mister tilknytningen til samfunnet og utvikler alvorlige psykiske helseplager.
Hvorfor samordner vi ikke ressursene?
For å møte disse utfordringene trengs det nasjonale tiltak for bedre samhandling. I stedet for å bruke tid og ressurser på å fordele ansvar, må vi bygge et system der skolen, barnevernet, Nav og helsevesenet jobber sammen. Dette kan innebære bedre deling av informasjon, felles handlingsplaner og øremerkede midler til tiltak som fokuserer på forebygging.
Satsingen må også inkludere støtte til lavterskeltilbud som gir ungdom et sted å henvende seg før situasjonen blir kritisk. Ungdom trenger voksne som ser dem, og systemer som jobber for dem – ikke mot hverandre.
Dette handler ikke bare om ressurser, men om prioriteringer. Vi må gå fra ord til handling og sørge for at ingen ungdom faller mellom stolene. Det handler om å ta ansvar – før det er for sent.
Flere saker
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin