DEBATT:
Lange ventetider i Nav: En usynlig krise for tusenvis av nordmenn
Å øke Navs budsjetter er ikke en kostnad, men en investering. Politikerne må ta grep for at mennesker skal slippe å leve med usikkerhet i en allerede krevende livssituasjon.
Nav trenger flere saksbehandlere, skriver Stine Sletten i Jussformidlingen.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Vi i Jussformidlingen arbeider ofte med klagesaker som skal inn til Nav-systemet. Nav er en viktig aktør i velferdssamfunnet, og spiller en avgjørende rolle i å sikre økonomisk stabilitet og trygghet for de som ikke har mulighet til å stå i arbeid.
Hvert år behandler Nav omtrent fire millioner søknader om økonomiske ytelser. Vi ser imidlertid at saksbehandlingstiden fra søknad om ytelse, til det foreligger et svar, er gjennomgående lang. Dette skaper økonomisk usikkerhet og manglende trygghet, noe som igjen kan medføre forverring av søkeres helsetilstand. Her må politikerne ta grep.
I 2021 rettet Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot Nav for å bruke for lang tid på søknad- og klagesaker, som de påpeker at har økt over tid. Vi i Jussformidlingen opplever at ventetiden fortsatt ikke har forbedret seg tilstrekkelig siden kritikken kom for fire år siden. Eksempelvis er Nav sin saksbehandlingstid på sju måneder når en arbeidsgiver ikke godtar en sykemelding og en må søke dekning hos Nav for å få utbetalt sykepenger. Ved søknad ved yrkesskade er forventet saksbehandlingstid hele 16 måneder. Dette betyr flere måneder med usikkerhet og tung belastning i en allerede utfordrende situasjon for den enkelte.
Vår forståelse er at det ikke nødvendigvis er selve saksbehandlingstiden hos den enkelte saksbehandler som er problemet, men heller at det er for mange søknader i forhold til antall saksbehandlere. Søknader og klager blir dermed liggende i kø i mange måneder før de i det hele tatt blir behandlet. Dette synliggjør hva som er kjernen i problemet: Nav må tildeles mer ressurser for å redusere ventetiden.
En av de mest åpenbare løsningene er å tildele Nav mer økonomiske midler. Dette vil blant annet muliggjøre ansettelse av flere saksbehandlere. En annen løsning er å utnytte digitaliseringen og kunstig intelligens i enda større grad i saksbehandlingsprosessen. Digitaliseringen kan effektivisere de enkleste løsningene som verken krever menneskelig eller juridisk kompetanse. Dette vil frigjøre tid til arbeid med mer komplekse saker. Videre bør det settes av ressurser til å vurdere om prosedyrer kan forenkles. Mindre papirarbeid og byråkrati kan effektivisere Nav sitt arbeid. Å innføre slike tiltak nå, vil kunne være kostnadsbesparende på lang sikt. Vi mener en særlig viktig prioritering er å styrke førsteinstansbehandlingen. Jo raskere saker blir behandlet i førsteinstans, desto mer kan ventetiden for klagesaker reduseres, noe som vil lette på hele klagesystemet.
Vi i Jussformidlingen mener at det er på høy tid at det skjer noe med de lange saksbehandlingstidene i Nav. Det er ikke bare et spørsmål om effektivitet og bedre ressursbruk i Nav. Det handler også om sårbare mennesker som fortjener å slippe å leve i konstant usikkerhet. Vi mener at økte budsjetter til Nav ikke er en kostnad, men en investering i både en sårbar gruppe mennesker og for fremtiden. Å redusere ventetiden hos Nav bør være en prioritet for politikerne, slik at ingen skal måtte leve med usikkerhet i en allerede krevende livssituasjon.
Flere saker
Mange vil ta videreutdanning i barnevernet, viser tall fra Bufdir. (Illustrasjonsfoto).
Hanna Skotheim
Stor interesse for videreutdanning i barnevernet
Else Karin Dyrøy Knutsen
Helge Skodvin
Hver femte slutter i barnevernet årlig. Else Karin ble i over 20 år
– Bli nær deg selv før du kommer nær den andre, sier terapeut Torunn Bie. Hun har skrevet sin første bok til alle dem som ikke får med seg partner i parterapi - og mange flere.
Hanna Skotheim
Får du ikke partner med i terapi? Gjør det selv
Jan Kato Fremstad i Bufdir.
Anne Myklebust Odland
– Høy turnover kan være krevende for sårbare ungdommer
Sommerjobbprosjektet skal hindre at unge faller utenfor arbeidslivet. Marwo (20) er blant dem som har sin første sommerjobb.
Hanna Skotheim
Marwo (20) har sin første sommerjobb: – Håper jeg blir mer selvstendig
Hanna Skotheim

