Byråd for barnevern og sosiale tjenester i Bergen, Line Berggreen Jacobsen (Ap)

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meiningar. Du kan sende inn kronikkar og debattinnlegg til Fontene her.

Den siste tiden har det vært fokus på behovet vi har for flere boliger til personer som trenger oppfølging.

Vårt klare mål er at alle skal ha et godt sted å bo i Bergen, og det forplikter. Senest har en rekke ansatte i Nav Bergenhus satt ord på hvor utfordrende det er når innbyggerne de ønsker å hjelpe ikke får boligen de har fått vedtak på. 

La det ikke være noen tvil; Vi deler de ansattes utålmodighet etter å få bygget flere tilpassede boliger, som vil gi et hjem til flere med oppfølgingsbehov. 

Dessverre kom ikke hele mitt budskap med i intervjuet med Fontene i slutten av juni. Jeg ønsket aldri å undergrave den viktige rollen som Nav-ansatte spiller eller bagatellisere utfordringen som ansatte kjenner på.

Mitt budskap var at for innbyggerne som møter Nav, så spiller det ingen rolle hvem i kommunen som yter tjenestene. De forholder seg til kommunen gjennom Nav. De skiller ikke mellom etater og ulike ansvarsområder, og de ansatte ved Nav-kontorene må svare ut for hele kommunen.

Det er en del av kompleksiteten som Nav-ansatte må håndtere. I en situasjon hvor det er mangel på bolig er det selvsagt svært utfordrende å møte innbyggere som man så gjerne skulle gitt et annet botilbud.    

Jeg setter utrolig pris på den innsatsen dere legger ned som kommunens førstelinje. Dere står i front og representerer kommunen i møte med noen av de med størst hjelpebehov i byen vår. Det er både viktig og krevende.

Behovet for boliger drives av ulike og sammensatte årsaker som hver for seg bidrar til at vi i dag er i en situasjon hvor vi trenger flere boliger. Det skyldes både lokale, nasjonale og internasjonale forhold.

Vi får ansvar for flere og sykere ressurskrevende pasienter, og vi jobber utrettelig for å sørge for å komme i en posisjon der disse får boligen de trenger. Gjennom flere reformer og lovendringer over tid har ansvaret gradvis blitt overført til kommunene.

En viktig målsetting i den nye opptrappingsplanen til regjeringen som ble lagt fram i juni, er at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten må opp og nedtrappingen av døgnplasser må stoppes. 

I 2017 ble boligprogrammet vedtatt, med mål om å fremskaffe 250 nye kommunale boliger og hjem til bergensere. Halvparten av disse var kommunale utleieboliger som skulle skaffes gjennom tilvisningsavtaler i det private markedet. Disse boligene er vi nesten i mål med å realisere. 

Siste halvdel av boligprogrammet er det naturlig at kommunen selv skal bygge. De planlagte botilbudene bygger på en faglig tilnærming der det er vurdert å være behov for differensierte boliger for å imøtekomme brukernes sammensatte og komplekse utfordringer.

Boligprogrammet har vært gjenstand for stor motstand i nabolag der boligene planlegges etablert, og det har vært politisk uenighet. Dette har medført forsinkelser. Det har dermed tatt lengre tid å realisere boligene enn vi skulle ønske, men det er viktig å understreke at det ikke er vedtatt å endre noen boliger med personalbase til ordinære boliger. 

Nå er det fattet gjennomføringsvedtak for to anlegg. Bygging av det første anlegget starter over sommeren, og vil ta cirka ett år. Flere gjennomføringsvedtak er på trappene, slik at det i løpet av kommende år vil være flere boliger klare til å tas i bruk. Dette er boliger til personer med sammensatte behov og mange av dem er tilknyttet personalbase med døgnbemanning.

Vår erfaring er at boliger med riktig bemanning og tilpasning til nærområdet i liten grad påvirker nærmiljøet negativt. Det er et viktig mål at vi i fremtiden skal ha en bedre balanse og likere spredning av kommunale boliger i alle bydeler i Bergen. Det vil vi holde fast med til tross for motstanden det møter fordi det vil gi færre og mindre belastede nabolag, og skape bedre bomiljø for flere.

I påvente av at vi får bygget flere tilpassede boliger, har presset økt på våre midlertidige botilbud. Vi har en plikt til å sørge for et midlertidig sted å bo for innbyggerne som trenger det, og må kjøpe enkeltplasser i det private om nødvendig.

Samtidig er vi klare på at det beste er om flere kommer raskere inn i de tilpassede boligene de har fått vedtak på.  

Innbyggerne våre skal ikke måtte sove ute, og vi har jobbet i flere år med å sikre bedre kvalitet i de midlertidige botilbudene. Disse bør være noe mer enn bare et tak over hodet.

Å heve kvaliteten i botilbudene våre krever noen ganger at man må gå ned i antall plasser. Nedleggelsen av hospitset i Møllendal og etableringen av tilbudet i kommunal regi i Nyhavn er et slikt eksempel.  

Arbeidet med å fremskaffe flere boliger er prioritert. Det er ingen tvil om at vi trenger flere tilpassede boliger, og det er nettopp grunnen til at disse også er vedtatt og finansiert.

Mitt mål er å jobbe for at dere ute i tjenesten skal få slippe å stå i denne situasjonen, og at de som har krav på bolig med oppfølging skal få dette. Det er ikke gjort i en håndvending, men arbeidet er godt i gang. 

Jeg tar også imot invitasjonen, og kommer gjerne til dere for å høre mer om hvordan dere har det på jobb i deres tjeneste.