Anne Mette Borg Almeland, vernepleier på Betanien DPS og hovedtillitsvalgt for FO i Betanien Sykehus i Bergen.

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Høyre foreslår å innføre et karensår etter to års arbeidsavklaringspenger (AAP) for å gi pasientene et insentiv til å komme seg i jobb igjen. Argumentet er at AAP er ment å være en midlertidig ordning som skal sikre inntekt mens det blir avklart arbeidsevne og om/når vedkommende kan gå tilbake til jobb. Og at noen blir gående i mange år på denne ordningen.

Men hvorfor ser ikke noen på hvorfor det tar så lang tid før pasienten er avklart? Er det helsevesenet som bruker uforholdsmessig lang tid på utredning og behandling, eller Nav som somler med saksbehandlingen? Burde det ikke være der man skulle gjort noe med problemet da? Pasientene kan jo ikke avklare seg selv, så hvorfor er det de som skal straffes når det tar lang tid? Eller har pasienten en sykdom som det tar lengre tid å behandle? Er det noen som tror at vedkommende blir fortere frisk med dårligere økonomi og oppfølging, som jo er følgene av et karensår? Tvert imot vet vi jo at når mennesker i fortvilte situasjoner opplever å bli sett, hørt og forstått har de mer å gi.

Insentiv høres fint ut, men egentlig vil det oppleves som en straff når man etter ett års sykemelding og to års AAP fortsatt ikke er i stand til å gå tilbake på jobb, mens utbetalingene fra Nav stadig synker, og så skal man i tillegg miste den lille tryggheten det tross alt er at man får en liten sum hver måned å leve for. Karensår innebærer at man ikke har rett på noe. Ikke trygd eller videre avklaring. Jo da, man kan selvfølgelig søke om økonomisk sosialhjelp, noe de fleste opplever som en kjempebelastning, både praktisk og mentalt. Snakk om nedtur! Snakk om å trykke noen ned i dritten, så langt ned som det går an.

Så hvorfor er det ikke noen som prøver å finne svar på hvorfor enkelte blir gående på AAP i lang tid? Jeg tviler på at det er ønsket, verken av pasienten selv, helsevesenet eller Nav. Det er en belastning for den enkelte og for fellesskapet. Det forskes på mye rart, men dette hadde vært nyttig for hele samfunnet å få vite mer om.