JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

Forebygging av vold starter med omsorgen for de aller minste

Når foreldre har det vanskelig og strever med å gi barnet sitt god nok omsorg, må samfunnet tilby hjelp og det må skje så tidlig som mulig, skriver psykolog Mette Sund Sjøvold.

Når foreldre har det vanskelig og strever med å gi barnet sitt god nok omsorg, må samfunnet tilby hjelp og det må skje så tidlig som mulig, skriver psykolog Mette Sund Sjøvold.

Colourbox

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Saken oppsummert

Vi må snakke om samfunnets ansvar for å gi hjelp tidlig nok i et barns liv. Det holder ikke med oppstart i 10-12- års alderen, som politikerne ser ut til å tenke er tidlig intervensjon! Vi må starte på Foreldre – barn sentrene.

Tidligere sjefpsykolog ved Aline spedbarnssenter og psykologspesialist ved Alternativ til Vold

Det er stor bekymring knyttet til økning av alvorlig voldskriminalitet blant barn og unge. Barn helt ned i 12-årsalder begår alvorlige voldshandlinger. Dette er skremmende, og ulike tiltak foreslås – bl.a. senkning av den kriminelle lavalder, hardere staffer og barnevernsinstitusjoner med strengere tiltak.

Foreldres betydning

Det er viktig at vi som storsamfunn stiller opp og gjør det vi kan for å forebygge at barn blir voldelige og begår alvorlig kriminalitet. Barnehage, skole, helsetjenester og barnevern – og ikke minst samarbeid mellom disse – er viktige tiltak som må styrkes. Vi må også snakke om foreldrenes rolle og deres betydning for barnets helse og utvikling. «Grunnmuren» i et menneskes liv dannes i de første leveårene. Det er først og fremst foreldrene og deres omsorg som bygger denne grunnmuren.

Vi har alle behov for tilhørighet og kjærlighet. Barnets opplevelse av å bli elsket og at noen er der for dem, gir trygghet. Barn som vokser opp med omsorgssvikt og vold, har ikke denne tryggheten og vil søke andre steder for å bli bekreftet og føle seg verdsatt. Anne Speckhard som har forsket på ekstremisme sier: Hvis ingen hadde vært utsatt for vold i barndommen, ville det vært mye mindre rekrutteringsgrunnlag for terrorgrupper. (Intervjuet av Kristin Solberg i boka Den andre, 2022)

Det er hjemme hos foreldrene barnet lærer hvordan livet er, hva som er rett og galt. Blir barnet utsatt for vold hjemme, lærer barnet at det er slik vi er mot hverandre. Vold innebærer ikke bare fysisk vold mot barnet, men også vold mellom foreldre, trakassering, trusler og ikke minst fravær av trøst og omsorg. Når barn ikke opplever seg ivaretatt og verdsatt hjemme, blir de lett bytte for andre som tilbyr oppmerksomhet og anerkjennelse.

Familiesentrenes betydning

Når foreldre har det vanskelig og strever med å gi barnet sitt god nok omsorg, må samfunnet tilby hjelp og det må skje så tidlig som mulig. Barnets utvikling starter i mors mage, og hjelpen må begynne i svangerskapet eller så raskt som mulig etter fødsel. Små barn er ekstra mottakelige og sårbare for det de opplever. Det betyr at jo yngre barnet er, dess større skade gjør omsorgssvikt og vold. Det betyr også at jo tidligere vi kommer inn med god omsorg og hjelp, dess lettere er det å nå fram til barnet. Små barn har ikke tid til å vente. Et tiltak for nybakte foreldre som strever aller mest, er Senter for foreldre og barn. Der gis det tilbud om utredning, samt døgnkontinuerlig oppfølging og hjelp til å ta vare på barnet sitt.

Det har de siste årene vært nedlegging av familiesentre, samt en kraftig nedbemanning. Selve kjernen i virksomheten – døgnopphold – er under stadig press. Det har vært en utarming av innhold og antall ansatte. Døgndrift er truet flere steder til fordel for poliklinisk tilbud. For de mest utsatte barna og familiene kan døgnopphold være helt nødvendig. Forsvinner døgntilbudet, blir det vanskelig for sentrene å opprettholde mengdetrening, samt mulighet for god utredning og tilpasset hjelp til barna og familiene.

Nedleggelser og nedbemanning av familiesentre er stikk i strid med den kunnskapen vi har om verdien av å gi hjelp tidlig i et barns og en families liv.

Når vi ikke klarer å hjelpe foreldre

Jeg har i mitt virke som psykolog arbeidet med foreldre som har strevd med å gi barnet sitt den omsorgen det har behov for. Jeg har aldri møtt foreldre som ikke ønsker at barnet deres skal ha det godt. Men noen foreldre har selv så mye strev i livet sitt grunnet egne oppveksterfaringer med omsorgssvikt og vold at de ikke klarer å gi den omsorg barnet deres trenger – selv med støtte og hjelp.

Vi må innse at vi noen ganger ikke klarer å hjelpe foreldre til å gi god nok omsorg til sine barn. Mange av foreldrene har et sterkt ønske om å gi barnet sitt en bedre barndom enn de selv fikk. Noen klarer det med god hjelp, andre har for tung og vond bagasje med seg. (Sjøvold og Furuholmen, 2020)

Ved døgnopphold på familiesentrene kan kvalifisert personale utrede barnets omsorgsbehov, samt foreldrenes utfordringer og behov for hjelp og støtte. Når vi ikke klarer å hjelpe foreldrene raskt nok, må både barnevern og rettsapparat sørge for at barnet får omsorg hos andre foreldre. Det krever at fosterforeldre får oppfølging og hjelp til å gi omsorg til akkurat dette barnet med de behovene det har. Det kan være vanskelig å rekruttere fosterforeldre. Forholdene må legges til rette slik at det blir mulig å påta seg den oppgaven, og at hjelp og oppfølging gis over tid.

Ifølge Bufdir har antall barn i fosterhjem gått ned siden 2017.

Kostnadene ved ikke å gi hjelp tidlig nok

Ifølge nobelprisvinner i økonomi J. Heckman (2000), er tilrettelegging for en trygg barndom blant de viktigste investeringene en nasjon kan gjøre.

Dess flere år barn lever med vold og omsorgssvikt, dess vanskeligere og mer kostbart er det å hjelpe barnet til å få et godt liv og til å fungere i samfunnet.

I 2015 kom statlige anbefalinger fra Bufdir om å utvikle tilbudet til utsatte sped- og småbarn. Det ser ut til at vi 10 år senere ikke lenger benytter oss av denne kunnskapen. Det til tross for at det i 2017 kom en norsk analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av omsorgssvikt og vold mot barn (Rasmussen og Vennemo, Vista Analyse). Der anslo forskerne at hvert barn som var utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling før 2015, var forventet å koste samfunnet om lag 60 millioner kroner i løpet av livet. Å hjelpe er altså svært besparende, om man ikke bare ser på det fra en budsjettperiode til den neste. Det er faktisk milliarder å spare per årskull!

Barn utsatt for vold og omsorgssvikt har gjennom hele livet dårligere helse, større problemer med å klare seg i arbeidslivet og økt risikoatferd når det gjelder rusmisbruk og kriminalitet. Tilbud der flere sped- og småbarn i risiko oppdages og får hjelp tidligere, vil hindre denne utviklingen.

I 1905 skrev forfatteren Hjalmar Söderberg dette diktet:

Man vil bli älskad

Man vil bli älskad

I brist därpå beundrad

I brist därpå fruktad

I brist därpå avskydd og föraktad

Man vil ingiva människorna nägon slags känsla

Sjelen ryser för tomrommet

och vil kontakt till vad pris som helst

Det er på tide at vi som samfunn tar kunnskap om hva barn trenger for å få et godt liv og for å bli et «gagns menneske» på alvor, og setter inn tiltak – tidlig nok – som hjelper både den enkelte og samfunnet som helhet.

Referanser

Solberg, K. (2022) Den andre. Aschehoug.

Sjøvold, M.S. & Furuholmen, K. (2020) De minste barnas stemme – sped- og småbarn utsatt for vold og omsorgssvikt. Universitetsforlaget.

Heckman, J. J. (2000) Policies to foster human capital. Research in Economics 54(1), 3–56.

Rasmussen, I. & Vennemo, H. (2017) Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn. (Rapport 2017/12) Vista Analyse.