Simon Appelberg Laabak, bystyremedlem for Fredrikstad Arbeiderparti, Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt Fredrikstad FO og Charlotte Drøbak, plasstillitsvalgt FO, Barneverntjenesten i Fredrikstad

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

De siste ukene har det vært stor debatt etter at regjeringen la frem sitt forslag til ny barnevernlov – omtalt som et kvalitetsløft i barnevernet. Lovforslaget inneholder flere endringer som skal styrke barneverntjenesten og gjøre den bedre rustet til å møte de komplekse utfordringene den står overfor.

Det mest omdiskuterte punktet er regjeringens forslag om å fjerne masterkravet som ble innført med barnevernsreformen i 2022. Dette kravet innebar at alle som utfører kjerneoppgaver i barnevernet innen 2031 må ha en barnevernfaglig eller annen relevant mastergrad. Alternativt kunne kravet oppfylles med fire års relevant arbeidserfaring og videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng.

Mange har reagert kraftig på forslaget om å fjerne dette kravet, og mener det svekker ambisjonene for barnevernet. Det er vi uenige i.

Å fjerne masterkravet betyr ikke at vi gir opp målet om høy kompetanse i barnevernet. Spørsmålet er heller om et generelt krav om mastergrad er det beste virkemiddelet for å sikre riktig kompetansesammensetning. Barnevernet trenger ansatte som er i stand til å håndtere en hverdag preget av komplekse og sammensatte utfordringer. Derfor er det positivt at Bufdir nå utvikler en ny kompetansemodell som skal bidra til å vedlikeholde og utvikle nødvendig kompetanse i tjenesten.

Det er viktig å understreke at ansatte med mastergrad fortsatt vil være en naturlig og viktig del av barnevernet. Et lovkrav er ikke den eneste motivasjonen for å ta en mastergrad – det har aldri vært det. Mange barnevernspedagoger og ledere vi snakker med, peker på at det viktigste er at ansatte har riktig kompetanse – ikke nødvendigvis en mastergrad. For mange tjenester kan det være mer verdifullt med videreutdanning innen områder som atferd, rus og psykiatri, traumer, vold og overgrep, eller arbeid med sped- og småbarn.

Derfor mener vi at tilgang til relevante og gode videreutdanninger er en nøkkel til å bygge et sterkt og kompetent barnevern.

Det viktigste er at barnevernet har ansatte som er kompetente, reflekterte og i stand til å ta gode beslutninger i vanskelige saker, for å møte de mest sårbare barna våre på en god måte. Det handler ikke bare om studiepoeng, men også om personlige egenskaper, relasjonskompetanse og erfaring.

Samtidig, for å få til et kvalitetsløft i barnevernet, må de barnevernsansatte faktisk være på jobb. Det er en urovekkende trend med høyt sykefravær og høy turnover i barnevernstjenestene i Norge. Denne trenden må snus hvis vi skal bygge et bedre barnevern. Vi heier på relevante videreutdanninger, samtidig må bemanningen være robust nok til å tåle at ansatte er borte i eksamensperioder eller er på ukes-samlinger. Dette må norske kommuner ta innover seg, og bemanne tilstrekkelig.

Det bør ikke være et mål om å ha en stor barneverntjeneste i seg selv, målet bør være å forebygge før barnevernet kobles på. I den forbindelse vil vi rope alarm om tilstanden i mange norske kommuner. Fritidsklubber legges ned, det forebyggende feltet kuttes, «laget rundt eleven» forblir en tom festtale i mange kommuner. Se bare til Fredrikstad, hvor det blåblå flertallet systematisk kutter på disse områdene. Kutt i rus- og psykiatritjenestene og forslag om å kutte sosialstønadene med 10 prosent er en oppskrift til mer trykk på barnevernet. Dette er unødvendig, kortsiktig og farlig. Utenforskapet øker med blåblått i posisjon i kommunestyrer over det ganske land. Utenforskap skaper trykk på barneverntjenestene.

Det gode barnevernet bygges av faglig oppdaterte, godt ivaretatte barnevernsarbeidere. Kompetanse og tid til å løse kompliserte saker er avgjørende. Det fortjener de ansatte, og det fortjener barna!