Elisabet Trengereid Olsen, stipendiat, faggruppe for tegnspråk og tolking, Høgskulen på Vestlandet

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Døves rett til tegnspråktolk er unik og hjemlet i Folketrygdloven. Tolker utfører et viktig samfunnsoppdrag i tolking mellom døve og hørende. Til tross for dette, har frilans tegnspråktolker dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette gir tolkemangel, og begrenser døves ytringsfrihet. For å beholde erfarne tolker i yrket, må situasjonen bedres umiddelbart. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ignorerer saken, vel vitende om at både lov og menneskerettigheter brytes hver gang døve ikke får tilgang på tolk.

Lovfestet rett til tolk

Døve har en individuell rett til tegnspråktolk (heretter; tolk) som gjelder hele livet. Rettigheten er regulert i Folketrygdloven §10-7, og tillater bruk av tolk i hverdagsliv, arbeidsliv og utdanning. Rettigheten forvaltes av Nav tolketjenesten (heretter; tolketjenesten) som er ansvarlig for å skaffe tolk på bestilling. Tolkene i systemet er ansatte hos tolketjenesten, eller tilsvarende – mens andre er frilansere, med tolketjenesten som oppdragsgiver.

En tolks hovedoppgave er å gi mennesker som ikke deler språk mulighet til å snakke sammen. Tolkene oversetter mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk (heretter; tegnspråk), og muliggjør kommunikasjon mellom døve- og hørende personer. En tolk gir også tilgang til informasjon på norsk talespråk, som ellers hadde vært utilgjengelig. De tolker også for andre grupper hørselshemmede, samt for døvblinde.

Udekkede oppdrag fører til brudd på lov og ytringsfrihet

Tolking er en omfattende statlig tjeneste, og det vises til «verdens beste tolkeordning for døve». Dette gjenspeiles imidlertid ikke i realiteten, for man er ikke garantert tolk selv om man trenger det.

I 2022 sto 10.300 oppdrag udekket hos tolketjenesten. Dette er et lovbrudd – og brudd på døves ytringsfrihet. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, som innebærer både retten til å forstå, og til å gjøre seg forstått for andre. Det er likevel ikke en menneskerett å få tolk til enhver tid. Menneskerettighetene blir imidlertid brutt når døve ikke får det. Bortsett fra røde tall i statistikken, straffes ikke ansvarlige myndigheter for sitt mislighold av lov og ytringsfrihet. Det er døve som betaler prisen, som står uten tolk når de trenger det.

Tolkemangel på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår

Botemiddelet for udekkede oppdrag hos tolketjenesten har vært et krav om å utdanne flere tolker. Det blir likevel for enkelt å forankre behovet for bedre dekningsgrad i dette argumentet alene. Gruppen frilanstolker står i en særstilling når det gjelder dårlige lønns- og arbeidsvilkår. De utfører majoriteten av oppdragene hos tolketjenesten, som i siste normalår før covid var 76 prosent av tolketimene. Søkelyset må derfor vendes mot hva som gjøres- eller ikke gjøres, for å beholde frilanstolkene i yrket.

Foruten indeksreguleringer, har frilanstolkers lønn stått stille på lønnstrinn 29 eller lavere, i over 30 år. I timelønnen ligger 30 minutter forberedelsestid innbakt, hvilket betyr at de lønnes for 1 time, men jobber 1,5 timer. De må selv sette av midler til pensjon, feriepenger, sykepenger de 16 første dagene ved sykdom, og dersom de er hjemme med sykt barn. En fulltids frilanstolk må derfor utelukkende jobbe ukurante tider, lange dager, langt hjemmefra – uten å bli syk, for å tjene en lønn det går an å leve av.

Da Hilde ble ansatt i barnevernstjenesten, var flere skeptiske

Diskriminering av Nav

Frilanstolker med tegnspråk som arbeidsspråk har en lønn på 317 kr i timen. Til sammenligning har talespråktolker med samme faglige nivå, som også tar oppdrag fra Nav, en timelønn på 679 kroner. Ved å ikke følge samme prismodell for alle tolker, viser Nav en diskriminerende holdning mot tegnspråktolker. De signaliserer i tillegg at døve og deres rett til tolk ikke er like viktig å få dekket, som oppdrag for talespråklige.

Regjeringen bommer

I statsbudsjettet for 2024 foreslås det å styrke tolkefeltet med 12,3 millioner til flere årsverk ved tolketjenestene. Igjen er frilanstolkene utelatt. Likevel kan ikke tolketjenesten drives av fast ansatte tolker alene, slik Nav organiserer tilbudet i dag. Åpningstiden er fra 08:00 til 15:30, men døves liv slutter ikke da. En frilanstolk jobber når det er ledige oppdrag, og en avvikling av ordningen vil begrense døves tolketilgang ytterligere.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret

Som beslutningstakere rundt frilanstolkers lønns- og arbeidsvilkår, kan Arbeids- og inkluderingsdepartementet endre situasjonen. Ved å fastholde dagens situasjon for frilanstolker, opprettholder de en lekkasje ut av tolkeyrket, og mister en uvurderlig ressurs. Departementets handlingslammelse fører til begrensninger i ytringsfriheten for døve, og en ekskludering av gruppen i samfunnet. Norge har derfor ikke verdens beste tolkeordning, verken for døve eller tolker – for den fungerer per i dag kun på papiret.