Anita Skippervik, jurist og styremedlem i organisasjonen Menneskerett – Norge

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Jeg stiller meg undrende til Ropstad sitt ensidige forsvar av saksbehandlerne sitt arbeidsmiljø og det at han ønsker en saklig debatt. Bidrar han selv til en konstruktiv debatt eller forsøker han med alle midler og flytte fokus sammen med oppropet Hei Erna og saksbehandlerne i barnevernet?

Jeg stiller meg også undrende til hvorfor han hindrer en nasjonal gransking etter at mennesker er blitt utsatt for menneskerettsbrudd fra denne etaten. Begrunnelsen hans er at det er for belastende for de barnevernsansatte å bli sett i kortene for hva de gjør. Dette hindrer den saklige debatten Ropstad ønsker.

Frykter minister Ropstad hva som kommer frem? Og at det er et saklig grunnlag for ordbruken han mener er hets og sjikane?

Har ikke sikret seg beviser

God forvaltningsskikk innebærer at saksbehandlingen skal være forsvarlig og saklig og opptre redelig i samsvar med alminnelig akseptert adferdsmønster. Barnevernet bryter derimot prinsippet om god forvaltningsskikk daglig i møte med familier både i ord, adferd og handling. Utfordringen er at familier ikke har hatt og fått muligheten til å sikre seg beviser på dette. Dermed blir det i deres dokumenter gjerne formulert som at «far var far/mor var truende eller viste en truende atferd som var skremmende for saksbehandlerne». Eller at «mor/ far har ingen selvinnsikt eller impulskontroll».

Sannheten er noe annet, men den stemmer jo ikke med barnevernets faglige oppfatning.

Tiltak fattes på ulovlig grunnlag

I en sak fra virkeligheten ble det gjort tiltak om veiledning hvor kravet var oppmøte på barnevernets kontor en gang per uke uten at det var noe veiledningstema etter endt undersøkelse. Den muntlige begrunnelsen fra saksbehandler var at de skulle kontrollere mors psykiske helse selv om dette er utenfor barnevernets kompetanse å vurdere. Den som meldte til barnevernet var ikke bekymret for verken mors omsorgsevne eller barnets utvikling, men mente den hadde plikt til å melde på grunn av sin stilling.

At vedtak om tiltak fattes på ulovlige grunnlag og med ulovlig formål slik eksempelet viser, kommer fram i rapporten «Den barnevernskonstruerte virkeligheten». I den dokumenteres det også at barnevernet bevisst og i utstrakt grad gjør vedtak om tiltak uten at lovens vilkår er oppfylt. Slike vedtak blir kamuflert med lovlige begrunnelser, hvor formålet er å drive skjulte undersøkelser fremstilt som noe annet. Dette er et særdeles grovt lovbrudd.

Farlig situasjon

Følgende eksempel er også hentet fra virkeligheten. Historien er gjengitt med privat parts samtykke og er hentet fra et prosesskriv. I et oppstartsmøte fremsto begge barnevernsansatte fra kommunen som svært aggressive og lite i samsvar med hva en normalt ville forvente. På bakgrunn av det høye aggresjonsnivået hos de to barnevernsansatte ble det vurdert fra vår side at vi måtte følge vår klient gjennom hele prosessen slik at vår klient ikke ble alene med barnevernsrepresentantene på noe tidspunkt. Vår oppfatning var at dette ville skape en farlig situasjon for vår klient.

Privat part blir ofte ikke trodd

Ulovlige saksbehandlingsmetoder som blir ansett tillat i barnevernet og er systematiske, er svært provoserende med de alvorlige konsekvensene slike konstruerte fakta kan få og får. Provokasjoner, personangrep og sjikane fra saksbehandlere blir omformet til å være barnevernsfaglige vurderinger uten at de tenker over hvilke belastninger slik atferd medfører. Det virker som dette er ment for at foreldre og barn skal komme på sammenbruddets rand uten muligheter for å kunne motgå dem.

Privat part blir ofte ikke trodd i domstolene om hvilke systematiske lovbrudd barnevernet begår. Dette har ført til 39 saker i EMD om brudd på minste inngreps prinsipp. Det går ut på at man ikke skal anvende mer inngripende tiltak enn nødvendig for å oppnå målet med tiltaket.

Alle lys i varseltrekanten burde lyse og blinke rødt, men dette ønsker altså Ropstad å hindre i at kommer fram, da det vil bli for belastende for saksbehandlerne.

Rettsikkerheten bygges ned

Oppropet Hei Erna har fokusert på saksbehandlernes arbeidsforhold med manglende ressurser som gjør arbeidssituasjonen vanskelig. Ressurser er en fellesbetegnelse som handler om mer folk, mer tid og ikke minst mer penger som brukes for å gjennomføre målet. Kampanjen fokuserer på effektivitetshensyn og ikke rettssikkerhetshensyn. I forsøk på å balansere og forsvare dette blir det begrunnet med hensynet til barnets beste.

I årets statsbudsjett er det lagt av 1515 milliarder som skal fordeles på alle sektorer. Staten må prioritere hvem som skal få hva, inkludert budsjettering om lønnsøkninger til de ansatte. Barnevernsektoren vil motta og bruke minst 28 milliarder av disse, mens rettsikkerheten blir bygd ned med innskrenking av blant annet fri rettshjelp på alle rettsområder og kutt i stønader til briller til barn.

Manglende ressurser

Tenker Hei Erna-oppropet på at ved å kreve en enda større del av fellesskapets midler, vil det føre til at andre får mindre? Hvor er selvinsikten i barnevernsektorens egne prioriteringer av effektivitet for mindre penger?

Holdningen om at det finnes en utømmelig pengebrønn har blitt enda mer tydelig med kampanjen. De er bare opptatt av å realisere målet koste hva det koste vil uten hensyn til at visse former for «effektivitet» i forvaltningen kan føre til uakseptable inngrep i sentrale rettsikkerhetsverdier.

Maktforholdet mellom det offentlige og private er asymmetrisk. Faren for å misbruke makt skjult bak «Ups I did a mistake» og «Ups I did it again» aksepteres med begrunnelse i manglende ressurser. Det avvises at lovbruddene blir begått bevisst, og det til tross for at metodene er avtalt i strategiske møter i forkant av møter med familier.

Stilt seg partisk

Minister Ropstad har i sitt virke villig øst ut av felleskapets midler med enda mer penger til en sektor som repetitivt bryter menneskerettighetene uten ett eneste kritisk spørsmål om faren ved og misbruke makt enda mer med økte bevilgninger. Det pålagte arbeidet med å få utredet rettsikkerheten innenfor sektoren, ignorerer Ropstad. Han har ikke tatt sitt ansvar med å sikre reparasjon i de tusenvis av sakene hvor maktmisbruk har blitt ignorert av kontrollorganer. I stedet har han stilt seg partisk med barnevernsansatte. Minister Ropstad har ikke forstått sitt ministeransvar som øverste ansvarlig.

Uønsket

Vi barnevernskritikere venter fremdeles på invitasjonen, minister Ropstad og Hei Erna. Det har lenge vært etterlyst en balansert debatt hvor alle kan få delta, men vi barnevernskritikere er uønsket

Dersom en har klart å få barnevernsarbeidere i tale i deres egne forum, ignorerer de å svare når det er snakk om pinlige temaer. Da sikter jeg blant annet til det å definere tilfredsstillende omsorg og svare på hvorfor dere ikke henlegger saker når dere skal og hvorfor dere ikke griper inn når dere bør.

Hvem driver den egentlige hetsen?

De overfladiske og ensidige debattene har medført at barnevernskritikerne har arrangert en egen debatt. Barnevernet, statsforvalter og alle relevante offentlige organer ble invitert for vi ønsket debatten mer balansert enn den ensidige fra de offentlige. Hva var reaksjonen? Vi ble ignorert, vi ble latterliggjort og enkelte begynte å frykte. Så stor frykt at en barnevernsleder kontaktet det aktuelle lokalet med formål å hindre hele arrangementet.

Så hvem driver den egentlige hetsen og sjikanen, minister Ropstad? Vi venter enda på invitasjon.