DEBATT: Vi kan ikke akseptere et A-lag og et B-lag blant flyktninger
Flyktningene Norge tar imot fra Ukraina får kjapt norske rettigheter og hjelp. Andre flyktninger blir ikke møtt med slik raushet.
På meg kan det virke som om Norge nå har en annen forståelse av hva flyktninger trenger enn tidligere: Rask integrering, hjelp i forhold til psykisk helse, språkopplæring på mottak og arbeidstillatelse fra første dag. Dette er tiltak som har vært etterlyst i mange år, skriver Georg Wroldsen i dette debattinnlegget.
Julie Ricard/Unsplash
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Vi må ikke sette flyktninger opp mot hverandre. Flyktninger er flyktninger. Krig er krig. Folk flest fordømmer krig. Overalt. Når som helst.
Flyktningene Norge tar imot fra Ukraina får kjapt norske rettigheter og hjelp. Andre flyktninger blir ikke møtt med slik raushet.
Norge hadde en forbausende restriktiv asylpolitikk ovenfor syrerne som banket på vår dør i forbindelse med Syria-krigen i 2015. Afghanere som har tjenestegjort for Norge i Afghanistan har også fått lite «goodwill».
Georg Wroldsen, medlem i seniorpolitisk utvalg i Telemark/Vestfold.
Privat
Kriger de siste 30 årene viser hvor eurosentriske vi er. Når det gjelder kriger i Midtøsten og Afrika får de mye mindre spalteplass i avisene og sendetid på TV enn krigen i Ukraina. Det virker som vi blir noe apatisk til det som skjer «langtvekkistan».
Flere land sender våpen og gir økonomisk støtte til Ukraina – og ikke minst sanksjoneres det overfor Russland. Men hvor er alle hjelpepakkene og sanksjonene når land utenfor Europa er i krig? Når det gjelder konflikten i Palestina sier Europa at vi ikke kan støtte en terrorkrig med våpen eller at vi kan sanksjonere mot Israel fordi de ikke er en okkupant.
Denne strengheten i asyl- og flyktningarbeidet har vesten nå opphevet overfor flyktninger fra Ukraina. For når det gjelder Ukraina som blir okkupert av Russland, gjør vi det motsatte av det vi gjør i konflikten mellom Israel og Palestina. Prisen Ukraina betaler er den samme prisen som andre okkuperte land betaler. Unge soldater ofrer sine liv, familier rives fra hverandre og et folk påføres sår som vil gå i arv i generasjoner.
En palestiner sa en gang at en må alltid tenke på ofrene fordi de vet hva okkupasjon og fordrivelse er.
Vi må ikke glemme at land som hjelper Ukraina, har stått for svært store krigsforbrytelser i andre land. Dette gjelder spesielt USA med sin krigføring i Irak, Afghanistan og Libya. Her har hundretusener blitt drept, utallige er blitt såret og millioner er på flukt. USA har fått støtte av Nato i disse krigshandlingene.
Når vestlige land forsyner Ukraina med våpen og muligens stenger sine luftrom for russiske fly, blir det registrert i Jemen. Her har våre allierte i flere år sammen med flere andre land sultet, lemlestet og drept utallige sivile.
Jemenittene trenger like mye støtte og solidaritet som ukrainerne. Ifølge Flyktninghjelpen er det 20 millioner som sulter der. 161 000 risikerer å dø i år og millioner er på flukt. FN sier at Jemen står i den verste humanitære krisa i vår tid, men de får likevel mindre økonomisk støtte enn før.
Når reportasjer viser ukrainske barn som hjelper til med å lage molotovcocktails, går ikke det upåaktet hen på Vestbredden, der steinslyngene barn arresteres og kastes i okkupantenes fangerom.
I Afghanistan, Darfur, Kongo, Nigeria og Syria er det kriger som fører til blodsutgytelser, ødelagte hjem, familier og barn som mister sin barndom. Dette er barna som kan bli ødelagt for resten av livet.
Når reportere sier at Ukraina tross alt ikke er Irak og Afghanistan, legges det merke til ute i verden. Når det skrives at ukrainske flyktninger ser ut som oss og er siviliserte, mens afghanere og irakere ikke er det, appeller det til rasisme.
Det samme gjør Polens statsminister når han åpner grensene for ukrainere og deres kjæledyr, samtidig som afrikanere i mange tilfeller nektes utreisetillatelse.
En representant for den ukrainske påtalemyndigheten sier krigen er fæl fordi den tar liv av europeiske folk med blå øyne og blondt hår. Nynazistene angrep ikke flyktninger fra Ukraina ved en polsk grenseovergang, men de angrep flyktninger fra ikke vestlige land. Likevel ble de ikke stoppet av myndighetene Alt dette avdekker en ubehagelig dobbeltmoral.
Vi må bekjempe rasisme overalt. Vi kan ikke akseptere et A-lag og et B-lag blant flyktninger.
På meg kan det virke som om Norge nå har en annen forståelse av hva flyktninger trenger enn tidligere: Rask integrering, hjelp i forhold til psykisk helse, språkopplæring på mottak og arbeidstillatelse fra første dag. Dette er tiltak som har vært etterlyst i mange år.
Det er naturlig å være mer sensitiv for å hjelpe folk i umiddelbar nærhet av en selv. Vi har empati for de som er nær oss. Det triste er at vi ikke godkjenner at vi mangler den samme empatien for folk langt borte. Mange er naive når det gjelder dette. Kanskje ignorante?
Sanksjonene mot Russland har fått stor oppslutning på kort tid. Tilsvarende sanksjoner mot andre land som bryter folkeretten, bør være normen. Vi må uansett støtte folk med ulik hudfarge, religion og etnisitet.
Georg Wroldsen har selv vært i Palestina fire ganger i forbindelse med FOs engasjement for Ghirass barnekulursenter i Betlehem.
Palestinerne han har møtt er forbanna på at Europa ikke forstår at de okkupert av Israel, forteller han.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
Hva kan du gjøre med feriedagene du har til overs ved nyttår?
Georg Wroldsen har selv vært i Palestina fire ganger i forbindelse med FOs engasjement for Ghirass barnekulursenter i Betlehem.
Palestinerne han har møtt er forbanna på at Europa ikke forstår at de okkupert av Israel, forteller han.