Åpent brev til landets barnevernsledere
Når barnevernet går inn for omsorgsovertakelse, bør det innkalles en ekstern mekler. En vellykket mekling vil uten tvil styrke fortsatt samarbeid mellom foreldre og barnevern.
Poenget med en ekstern mekler er at denne er uavhengig, da man må regne med at foreldrenes tillit til barnevernet på dette stadiet er svært lav, skriver innsenderen.
Colourbox
Saken oppsummert
post@strom-pedersen.no
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Jeg har hatt ulike former for kontakt med barnevernet fra jeg og min familie fikk vårt fosterbarn i 1988, deretter som høyskolelektor for kommende sosionomer og barnevernspedagoger fram til 1995, som rettshjelper og advokatfullmektig fram til 2000 og siden som advokat og foreleser med fokus på barnevernssaker.
Det viktigste jeg har lært er følgende: Den største belastning foreldre og noen barn kan bli utsatt for, er omsorgsovertakelse. For andre barn kan omsorgsovertakelsen være en stor lettelse.
Veien mot omsorgsovertakelse starter som kjent med en melding og en grundig vurdering fra barnevernets side hvor alternative løsninger inngår. Men i noen tilfelle blir konklusjonen at det begjæres omsorgsovertakelse.
Fra og med dette øyeblikk startes en omfattende og kostnadskrevende saksforberedelse, som enten leder fram til full nemndbehandling eller en samtaleprosess.
Samtaleprosess er en meget positiv nyvinning som gir foreldrene en mulighet til å være med på å bestemme hvilke tiltak som skal treffes, ofte en bedre samværsordning.
Svakheten ved samtaleprosess er at det da allerede foreligger en begjæring om omsorgsovertakelse, og det er fremlagt et grundig saksfremlegg som trekker fram alle negative sider ved foreldrenes manglende omsorgsevne.
Dette er utvilsom tungt å bære for de fleste foreldre, mens andre foreldre selv innser at de ikke makter omsorgsoppgaven.
Mitt forslag er derfor at i det øyeblikk barnevernet har besluttet omsorgsovertakelse, bør barnevernet foreslå at man prøver utenrettslig mekling før man går videre med saksforberedelsen.
Mer konkret anbefaler jeg at barnevernet innkaller en ekstern mekler, eksempelvis en mekler sertifisert av Advokatforeningen.
Bruk av mekler er heller ikke kostnadsfritt, men vil være langt rimeligere enn å føre full prosess i nemnda, noe som kanskje har størst interesse for mindre kommuner med svak økonomi.
Slike meklere finnes over hele landet, disse kan finnes via nettsiden til Norsk mekling.
Poenget med en ekstern mekler er at denne er uavhengig, da man må regne med at foreldrenes tillit til barnevernet på dette stadiet er svært lav.
I en slik tenkt situasjon vil foreldrene også ha krav på advokat på det offentliges bekostning som også kan bistå dem under mekling.
Den viktigste effekten er at man på denne måten kan få avklart om det egentlig er behov for omsorgsovertakelse. Eller motsatt; på en mer skånsom måte kan hjelpe foreldrene til å forstå at omsorgsovertakelse er nødvendig.
En vellykket mekling vil også uten tvil styrke fortsatt samarbeid mellom foreldre og barnevern.
Flere saker
Bufdir vil overta styringen av fagutvikling innen barne- og familievern.
Hanna Skotheim
Ti nasjonale fagmiljøer i barne- og familievernet avvikles
Det tok tid før det gikk opp for Elisabeth Lied at hun faktisk fikk sosialarbeiderprisen. (Arkivfoto)
Hanna Skotheim
Hun driver et hotell med ungdom som ikke klarer å stå opp om morgenen: – Jeg er litt gal
Ruth Allen håper framtidas velferdstjenester utformes og organiseres med tanke på å skape og opprettholde familie- og vennskapsbånd.
Hanna Skotheim
– Sosialarbeidere bør bidra til sterkere bånd mellom generasjonene
Maria Sotkajærvi begynte å jobbe ved Alta ungdomssenter i høst.
Anne M. Odland
Ny arbeidstid fikk mange til å søke seg til akuttinstitusjon i Alta
– Våre tiltak vil koste ca. en halv milliard, det er en tjuendedels fregatt. Og det er veldig dyrt å ikke se disse barna, sa Knut Storberget da han la fram ekspertgruppas tiltak.
Cornelius Poppe/NTB
– Disse barna fortjener ikke en lettvint debatt om strengere straff
Maria Flottorp, nestleder ved Stiftelsen Renavågen, var blant dem som demonstrerte mot en «rasering av rusfeltet» i fjor høst.
Hanna Skotheim