Problemet er ikke om noen selger sex, problemet er usynliggjøringen av  fenomenet, skriver Astrid Renland i denne kronikken. .

Problemet er ikke om noen selger sex, problemet er usynliggjøringen av fenomenet, skriver Astrid Renland i denne kronikken. .

Rolf Flatmo

Å ivareta seksuell helse krever mer enn en skål med kondomer

DEBATT: Rusfeltet mangler systematisk kunnskap om salg og bytte av sex. Det fører til usynliggjøring, taushet, stigma og skam.
14.10.2021
14:43
14.10.2021 14:43

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

I den nasjonale strategien for seksuell helse Snakk om det! (2017–2022) er ett av målene at seksuell helse skal innlemmes i folkehelsearbeidet, og inkluderes i helse- og omsorgstjenesters tilbud. Seksuell helse er en like viktig faktor for god helse som fysisk og mental helse. Ifølge helsemyndigheten skal alle, fra vugge til grav, sikres god seksuell helse. Strategien berører imidlertid ikke samfunnsmessig marginaliserte grupper. I rapporten «Ute av sinn, ute av syne? Om rusfeltets håndtering av salg og bytte av sex i rusmiljøene» som ble publisert 17. juni, avdekker Pro Sentret at verken seksuell helse eller salg og bytte av sex er et tema i rusfeltets tjenestetiltak. I noen byer inngår jordmor som en del av rusfeltets helsetjeneste, mens Velferdsetatens helsetjeneste i rusfeltet, Feltpleien, jobber utelukkende med helseproblematikk relatert til injiseringsskader og stoffbruk. Mye tyder altså på at helsemyndighetene bør være mer eksplisitt når det gjelder marginaliserte grupper.

Det er et problem at rushelse og seksuell helse håndteres som atskilte fagfelt, skriver det europeiske narkotikabyrået, EMCDDA, i dokumentet «Joining up sexual health and drug services to better meet clients need» (2017). Konsekvensene er redusert kompetanse på begge fagfeltene. Det som verre er, skriver EMCDDA, er at brukerne av rusfeltets tjenestetilbud ofte opplever at det blant ansatte er knyttet stigma til salg og bytte av sex.

Fra 1980-tallet til begynnelsen av 2000-tallet var injiserende stoffbrukere som solgte sex, hovedgruppen av prostitusjonstiltakenes brukere. På 1990-
tallet førte hiv-epidemien til at seksuell helse ble satt på dagsorden, og inngikk i det hiv-forebyggende arbeidet både i prostitusjons- og rusfeltet. Samtidig er det et spørsmål om i hvilken grad rusfeltet innlemmet seksuell helse utover det å ha kondomer tilgjengelig i tiltakene. Mye tyder på at rusfeltet overlot til prostitusjonsfeltet å håndtere problemstillinger relatert til seksuell helse og seksuell atferd. Det har fått konsekvenser i form av usynliggjøring av en av de meste marginaliserte gruppene av sexselgere. Da populasjonen i den rusrelaterte prostitusjonen forsvant fra gateprostitusjonen og prostitusjonstiltakene, forsvant de også ut av syne for hjelpetiltakene i rusfeltet.

Pro Sentrets undersøkelse som bygger på intervju med ansatte og representanter fra brukerorganisasjoner, avdekker at salg og bytte av sex fortsatt utgjør en sentral del i rusmiljøet og stoffbrukernes rusøkonomi. Det avdekkes at selv om salg og bytte av sex er et tema som opptar ansatte, mangler rusfeltet systematisk kunnskap om og innsikt i fenomenet. Det gjelder både form, og på hvilke arenaer sexsalget skjer. Informantene antar at det er mer sexsalg og bytte av sex mot dop innad i rusmiljøet enn det var tidligere, men brukerne som selger sex har også kunder utenfor rusmiljøet. Samtidig formidler mange at de finner det svært vanskelig å snakke om seksuelle helse og sexsalgserfaringer. Man er blant annet bekymret for om bytterelasjonene er basert på frivillighet, og man har mistanke om at grupper av dopselgerne styrer deler av sexsalget. Selv når man bistår voldsutsatte personer håndteres det ofte bare implisitt at volden skriver seg fra en kunde i eller utenfor rusmiljøet.

Tausheten som omslutter brukernes erfaringer med salg og bytte av sex, oppleves også som bekymringsfull. Sexsalg som for et par tiår siden var knyttet til økonomisk selvstendighet og uavhengighet, er i dag stigmatisert og tabuisert. Ingen vil vedkjenne at de selger eller bytter sex, og fellesskapet og samarbeidet som kvinnene hadde i den rusrelaterte prostitusjonen, er fraværende. Ansatte er redde for å virke nysgjerrig og grafsende. Å snakke om seksualitet oppleves som å intervenere i brukernes privatliv. Problemet er ikke om noen selger sex, eller at sex og dop inngår i rusmiljøenes bytteøkonomi. Problemet er usynliggjøringen av fenomenet og følgene av det, som individualisering av sexsalgserfaringer og tausheten knyttet til disse erfaringene. Rusfeltets tjenestetiltak betjener en gruppe som er særlig utsatt når det gjelder seksuell uhelse. Taushet sementerer stigma og skam. Taushet tilslører at salg og bytte av sex både kan skape seksuell uhelse, og kan være viktige ressurser og mestringsstrategier for brukerne.

Manglende tematisering av seksuell helse berører flere områder, som blant annet åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold i brukergruppene. I tillegg opplever mange at medikamenter som brukes i legemiddelassistert behandling av opioidbrukere, påvirker pasientene hormonelt og deres seksualitet. Det gjelder både kvinner og menn. Rusfeltets brukere inkluderer også kvinner som er i overgangsalderen, og har problemer knyttet til klimakteriet.

Pro Sentret mener at seksuell helse må forankres på system- og tjenestenivå, og innlemmes i det øvrige helsearbeidet i rusfeltet. Ansattes handlingskompetanse må styrkes, både i utdanningsforløpet og praksisfeltet innen helse- og omsorgsprofesjoner. Det må skapes rom for at brukerne kan snakke om sexsalgserfaringer så vel som andre forhold relatert til seksuell helse eller seksuell uhelse. Det ansvaret hviler både på helsemyndighetene, kommunale fagetater og rusfeltets tjenestetiltak. Det kreves mer enn en skål med kondomer for å sikre at brukernes seksuelle helse og rettigheter ivaretas.

14.10.2021
14:43
14.10.2021 14:43