Anne M. Odland (tekst)

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna@lomedia.no

Vi har kjørt 15 minutter fra sentrum til riksgrensa, til en tidligere grenseovergang som er sperret. Grensegangen er tydelig. De gule norske og røde russiske grense-stolpene står opp av snøen.

– Det kan være fristende å sette en fot over grensen, men da risikerer jeg bot, sier Marit Brox Rognmo, vernepleier i Kirkenes.

– Jeg er lite bekymra. Kanskje jeg er naiv, sier Marit Brox Rognmo. 

Hanna Skotheim

Rognmo er vokst opp med at Russland er en god nabo. Hun har vært på skoleturer til Murmansk og St. Petersburg og har opplevd mange år med folk til folk-samarbeid mellom landene.

– Bestevennen til sønnen min er russer. Jeg har russiske kolleger. De er jo vennene våre! utbryter hun.

Sør-Varanger har 10.000 innbyggere. Mellom 500 og 600 russere bor i kommunen. Kirkenes er et fredfullt samfunn, opplever hun. Hun er ikke redd og lurer på om folk i sør er mer bekymra.

– Jeg har vanskelig for å forestille meg krig her. Russerne tar nok heller hovedstaden, spøker hun.

Området ved grensen overvåkes med kamera. Marit Brox Rognmo tar en prat med befal Henrik Holen og vernepliktig Håvard Håkenrud, som kommer for å sjekke hvorfor hun er ved grensen.

Hanna Skotheim

På en høyde i nærheten er det vakttårn, og norske soldater har sett oss på overvåkingskamera. De dukker opp i militært kjøretøy og spør hvilket ærend vi har, noterer ned navn i en notisbok.

Snakker ikke om krigen

Rognmo sitter i bilen, kjører mot arbeidsplassen sin. Hun er vernepleier i enhet for mestring og habilitering i kommunen, som drifter botjeneste, dagsenter og avlastningstilbud for mennesker med utviklingshemming.

Her jobber det både russere, ukrainere og nordmenn.

Helsefagarbeider Irina Berg fra Russland (t.v) og vernepleier Elin Kristiansen er kolleger.

Hanna Skotheim

– Det er ikke krig mellom oss på jobb. Vi er snille mot hverandre, sier en av dem.

Leder Elisabeth Jensen opplever at ansatte går godt overens. Men de snakker ikke om krigen. Ingen ytrer seg politisk.

– Relasjonene til våre russiske kolleger er som før, men vi har fått et annet forhold til landet Russland, sier lederen.

Elisabeth Jensen

Hanna Skotheim

Vernepleier Elin Kristiansen er enig:

– Russiske kolleger har vi hatt i mange år. De relasjonene blir ikke endret. Men vi diskuterer aldri krigen på jobb, og jeg har ingen formening om andres standpunkter, om russiske kolleger er for eller mot Putin. Fokuset på jobb er brukernes behov, sier hun.

Vernepleier Elin Kristiansen (t.v) er kollega med russiske Tatiana Rybalko. Gunda Elisabeth Johansen sitter sammen med dem.

Hanna Skotheim

Hun synes den politiske utviklingen er skremmende, men sier at hun ikke tenker på det i det daglige.

– Jeg føler meg ikke utrygg. Jeg blir her i Kirkenes.

Kirkenes ligger ca 15 minutter med bil fra grensen til Russland.

Hanna Skotheim

– Vi må være forberedt

Noen av beboerne følger med på nyhetene, men det er ulikt hva de får med seg og hva de trenger å snakke om.

Leder Elisabeth Jensen sier at de har begynt å snakke mer om beredskap og hva det innebærer for beboerne.

Leder Elisabeth Jensen sammen med beboer i omsorgsboligen.

Hanna Skotheim

– Vi jobber med å oppdatere alle planer. Hvis det blir en eller annen krise, skal vi være i stand til å gi tjenester. Det er mye vi skal gå gjennom. Blant annet hvilket ansvar vi har for mennesker med utviklingshemming som bor hjemme, sier hun.

Da det ble ført tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Sør-Varanger kommune for snart to år siden, fant Statsforvalteren sju avvik fra lov- og forskriftskrav.

Hanna Skotheim

Tilsyn som ble gjort i fire andre kommuner i Finnmark og Troms i 2024 avdekker også mangler i kommunale beredskapsplaner. Dette var i Kvænangen, Hammerfest, Storfjord og Alta.

Det som går igjen er at det er gamle planer som trengs å revideres, eller det kan være planer som ikke bygger på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

Hanna Skotheim

I Sør-Varanger ble det blant annet påpekt at planen for helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester er av eldre dato og at det mangler en evakueringsplan for innbyggerne i kommunen.

Taus kunnskap

Jorunn Sandhell, kommunalsjef for helse, omsorg og velferd, har ansvar for beredskap i sine fagtjenester.

– Vi var klar over at planverket var utdatert, og det jobber vi med å oppdatere. Vi er ikke i mål. Vi har likevel klart å håndtere flere kriser i kommunen, som den store immigrasjonen i 2015 over Storskog og pandemien. Men det er mye taus kunnskap som ikke er skrevet ned. Det er sårbart dersom folk bytter jobb, sier hun.

– Vi trenger nok ansatte for at samfunnet skal fungere. Vi må bli enda bedre på rekruttering, mener Jorunn Sandhell, kommunalsjef for helse, omsorg og velferd.

Hanna Skotheim

– Overrasker det deg at kommuner i Finnmark ikke har risikoanalyser og beredskapen på stell?

– Det som er spesielt i Finnmarks-kommuner er at det er knapt med administrative ressurser, spesielt i mange av de små kommunene. Med dårlig økonomi vil man først og fremst verne om direkte tjenesteyting, sier hun.

– Burde dere vært best i landet på beredskap, på grunn av geografi og nærhet til Russland?

– Det er jeg usikker på. Hvis det skulle skje noe i morgen, så er vi i stand til å gi tjenester. Men flere ansatte har løftet problemstillingen. De spør om vi har god nok beredskap i velferdstjenestene, sier hun.

– Er tjenestene du har ansvar for, forberedt på krig?

– Vi er blitt mer bevisst på at krig kan skje i en urolig verden. La si at vi må evakuere befolkningen. Noen innbyggere kan ikke klare det på egen hånd. Dette har vi snakket for lite om, vedgår hun.

Det russiske konsulatet ligger rett ved rådhuset i Kirkenes.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Helseberedskapsloven er klar på hva som forventes av arbeidstakere i en krisesituasjon, men Sandhell tror ikke folk er fullt klar over hva de ulike lovene sier om arbeidsplikt.

– Det snakkes mye om egenberedskap, men hva hvis man må bli på jobb og ta vare på dem som trenger det? Vi har ikke noen plan for det ennå. Dette er mitt ansvar, sier hun.

– Hva er den største risikofaktoren i tjenestene du leder?

– Mangel på arbeidskraft. Vi trenger nok ansatte for at samfunnet skal fungere. Vi må bli enda bedre på rekruttering, sier Sandhell.

Fraflyttingen fra Kirkenes har økt etter den russiske invasjonen i Ukraina. Det lages nå såkalte kontinuitetsplaner for bemanning i en krisesituasjon. Det samme ble gjort under pandemien.

– Godt arbeidsmiljø er viktig

I Kirkenes er tjenestene til utviklingshemmede samlet i to bygg. Dette gjør at bemanningen i visse tilfeller kan være på tvers av botilbud og dagsenter, og at personalet kan avlaste og hjelpe hverandre, påpeker enhetsleder Elisabeth Jensen.

Her er det boliger til mennesker med utviklingshemming og dagsenter.

Hanna Skotheim

– Jeg er opptatt av at vi i arbeidsmiljøet bygger et «vi» og at vi er et samlet lag. Personalet står sterkt sammen etter å ha vært gjennom kriser som pandemien, sier hun.

Vernepleier Marit Brox Rognmo opplever at det jobbes for et godt arbeidsmiljø hele året.

– Det er viktig. Da vil også kollegiet stå bedre sammen i en krise, påpeker hun.

Ukrainske Olena Kyshlova (t.h) er assistent for mennesker med utviklingshemming.

Hanna Skotheim

– Hva gjør dere for å skape det gode samholdet?

– Vi er åpne med hverandre, prater sammen. På personalmøter har vi snakket mye om etikk, og det har styrket oss. Det handler om å tørre å si meningene sine om det profesjonelle arbeidet på jobb, sier Rognmo.

Pågang i psykisk helsetjeneste

Vernepleier Anita Gade-Lundlie jobber i psykisk helse- og rustjenesten i kommunen. Tjenesten merket pågang etter invasjonen i Ukraina. Da handlet det om å lytte til dem som synes det var utfordrende med å være russere og ukrainere i samme by.

Marit Brox Rognmo og Anita Gade-Lundlie er vernepleiere i Kirkenes. De frykter ikke krig.

Hanna Skotheim

– Mange trengte hjelp til å snakke om hvordan man skal forholde seg til hverandre og til det storpolitiske. Jobben min handler om terapi og samtaler. Vi snakker lite om beredskap, sier hun.

Men hjemme har hun aggregat og boksemat i kjelleren, og historien om evakueringen under andre verdenskrig lever i minnet.