Kjersti Eriksen

Ved hjelp av spørreskjemaer har Veland fått opplysninger fra 7500 barn fra femte til tiende klasse ved 100 skoler i hele landet. 10 prosent av alle barna sier at de ikke har noe særlig godt forhold til læreren Blant barnehjemsbarna svarer 25 prosent det samme.Jarmund Veland er overrasket over at lærerne ikke ser barnehjemsbarna.– Det er klart at disse barna kan være en utfordring for lærerne. Men det er også den elevgruppen som har størst behov for å ha et godt forhold til lærerne, sier han til nettstedet til Universitetet i Stavanger.

Mobbes oftere

Familieøkonomi, bolig og foreldrenes utdannelse har betydning for hvordan barna blir sett i skolen.I tillegg til å ha et dårligere forhold til læreren, blir barnehjemsbarna oftere mobbet enn andre barn. Ikke bare barnevernsbarn, men også barn fra ressurssvake hjem mobbes oftere. Mer enn hver tredje elev som bor på institusjon eller i fosterhjem blir mobbet ukentlig eller oftere. Barn med foreldre som har rusproblemer og barn med flyktningebakgrunn er også utsatt.– Jo lavere sosioøkonomisk status barnet har, jo dårligere forhold har det til både medelever og lærere. Det gjør at de er mest utsatt for mobbing, sier Veland til uis.no.

Forskjeller som ressurs

Han mener at det må kartlegges hvorfor de sosiale forskjellene får så stor betydning i skolen. I stedet for å ha som mål å utjevne forskjellene gjennom skolen, må man godta forskjellene og gjøre dem til en ressurs, mener Veland. Han tror også at skoler med stor andel innvandrere kan lære bort hvordan man bruker forskjellene som en ressurs.Veland presenterte de foreløpige forskningsresultatene på kongressen Oppvekst 2005 i Trondheim nylig.