Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Innen 2031 må ansatte i kommunalt barnevern ha barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Dette vurderer regjeringen nå å endre. De foreslår å lempe på kravene. Det betyr at ikke alle må ta master likevel.

Forslaget har vært på høring. Hvordan det blir til slutt, avgjøres trolig før påske, opplyser Barne- og familiedepartementet.

Trude Andresen og Rita Eriksen jobber i Færder barnevernstjeneste. De tror ikke at det er realistisk at alle kollegene får en mastergrad innen 2031. Det til tross for at de selv tar en master i barnevernsarbeid, ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Dessuten tenker de to masterstudentene at ikke alle i barnevernet skal ha en mastergrad.

– Noen nøkkelpersoner i barnevernstjenesten kan tjene på å ha en master. Men å ha et krav som gjelder for alle, er feil, sier Rita Eriksen.

Hun er utdannet barnevernspedagog og har jobbet med barnevern i over ti år.

Trude Andresen mener mange kan gjøre godt barnevernsarbeid uten å ha en master.

– Barnevernet trenger ulike yrkesgrupper og kombinert kunnskap fordi sakene er blitt så komplekse.

Andersen er utdannet lærer og har jobbet i Færder barnevernstjeneste siden 2011.

Trude Andresen tar master fordi hun vil ha faglig påfyll og ønsker mer variasjon i arbeidet.

Hanna Skotheim

Gir tilbake

I fjor advarte FO mot mot å fjerne masterkravet.

Masterstudentene mener det viktigste er at ledelsen legger til rette for det hvis ansatte ønsker å ta en videreutdanning.

Det har ledelsen i Færder barnevernstjeneste gjort, opplever de.

– Ledelsen er positive til at vi tar master og at vi tar med oss det vi får av kunnskap inn i tjenesten igjen, sier Rita Eriksen.

De har arrangert fagdager for kollegene hvor de har delt det de har lært på studiet.

Arbeidet med vold

I løpet av masteren skal studentene utforske det de har lært i praksis. 

Eriksen og Andresen valgte å undersøke hvordan egen barnevernstjeneste forstår arbeidet med vold. Arbeidet de har gjort, har ført til at barnevernstjenesten har begynt å jobbe annerledes med saker der det er mistanke om vold.

– Ofte er det noen tankemåter som styrer hvordan vi tenker om vold, og det kan låse oss litt. Barnevernet er kjent for å gå hardt ut, noe som kan resulterer i at foreldre blir skremt. Vi vil at det samarbeidet skal bli bedre, sier Trude Andersen.

Hun viser til en rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Den viste at barnevernet jobber med nyansert og differensiert med vold nå enn før, men at det fortsatt er en vei å gå.

Bekymret

Undersøkelsen som de har gjort, er del av mastergraden som heter innovasjonsprosjekt. Masterstudentene kan velge å gjennomføre prosjektet på egen arbeidsplass, noe Andersen og Eriksen gjorde.

Det er leder i barnevernstjenesten, Lina Aatif, glad for.

– Innovasjonsprosjektet har vært retta mot utvikling i tjenesten vår og har gitt et løft. I dag jobber vi annerledes og bedre med de sakene, sier Aatif.

Lina Aatif er leder i barnevernstjenesten i Færder kommune.

Privat

Hun mener det er bra at ansatte tar en master, men hun er bekymret for ressursene.

– Med rammene fra kommunen så kan det være vanskelig å gjennomføre at flere tar master framover. Det er en økning i antall bekymringsmeldinger og vi får ikke flere ressurser, sier hun.

Barnevernslederen anbefaler likevel andre ledere til å oppfordre ansatte å ta master.

– Det er nyttig fordi masterstudenter gir kunnskapen videre. I en ideell verden skulle vi hatt nok ressurser til å gi plass til masterutdanning. Det er ingen tvil om at det er veldig nyttig, sier hun.

En hårfin balanse

Aatif er for et masterkrav eller videreutdanning generelt. Men hun synes ikke kravet står i stil med det trykket barnevernstjenesten opplever.

– Det må i så fall følge med ekstra midler slik at det settes inn vikarer.

Avtalen med de to masterstudentene er at de skal ha 20 prosent færre saker. Det betyr at andre ansatte får mer å gjøre i en periode, opplyser Aatif.

– Så må vi hele tiden vekte om det er ansvarlig og om vi klarer å løse alt innenfor de ressursene vi har.

– Er det greit for de andre ansatte at de får mer å gjøre?

– Det er en god kultur her for å unne hverandre ting, men det er en hårfin balanse mellom at det går greit og til at det blir en overbelastning.

– Hva skjer hvis antall bekymringsmeldinger øker?

– Masterstudentene har en kontrakt og vi er opptatt av å skjerme dem. Samtidig vegrer vi oss for at flere skal ta master.

Støtte til vikarer

I det siste har interessen for å ta master gått ned blant de ansatte i Færder barnevernstjeneste, ifølge Aatif.

Hun tror det er fordi ansatte opplever at de får dekket behovet gjennom ulike videreutdanninger som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir støtte til. Det kan være juss i barnevernsfaglig arbeid, vurdering av barnets beste eller relasjonskompetanse i barnevernet.

Disse videreutdanningene varer i et år og hver enkelt barnevernstjeneste kan søke Bufdir om støtte til for eksempel vikar.

– Ettersom vi kan få satt inn vikar, gjør det det lettere å prioritere de videreutdanningene.