Ansatte i barnevernsinstitusjoner kan ikke selv anmelde beboere for vold. Her får du vite hvorfor
– Det handler om å kvalitetssikre en anmeldelse og beskytte medarbeideren fra å måtte gjøre dette selv, sier Bufetat-leder Haakon Prytz Cederkvist.
Haakon Prytz Cederkvist er ansvarlig for opplæringen i trygghet og sikkerhet ved barnevernsinstitusjon og leder Lierfoss ungdoms- og familiesenter i Aurskog.
Adrian Nielsen
anne@lomedia.no
Etter at miljøterapeut Jens Petter Christensen gikk ut i Fontene og fortalte om sine opplevelser med vold på barnevernsinstitusjon og manglende oppfølging, har Fontene fått kontakt med miljøterapeuter og ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner som reagerer på at vold mot dem ikke anmeldes: «Trine» ble drapstruet på jobb – det tok fire måneder før ledelsen anmeldte. Vi har bedt Bufetat-leder og ansvarlig for opplæringen i trygghet og sikkerhet om å svare på spørsmål om anmeldelse av beboer for vold. Haakon Prytz Cederkvist har svart skriftlig og har hentet innspill fra kolleger.
– Hvem bestemmer når en hendelse ved institusjonen er så alvorlig at den skal politianmeldes?
– Enhetsleder har myndighet til det. Bufdirs retningslinjer er en god hjelp til å vurdere om det skal gis opplysninger om straffbart forhold eller anmeldelse av beboer i barnevernsinstitusjon. Enhetsleder kan også drøfte saken med jurist i regionene, og det skal gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle – det skal aldri være slik at det rutinemessig anmeldes.
– Hvorfor kan ikke ansatte selv anmelde?
– Retningslinjene definerer at det er enhetsleder. Det er for å sikre en enhetlig og effektiv håndtering av spørsmål om anmeldelser i etaten. Dette handler ikke bare om å kvalitetssikre en anmeldelse, men også om å beskytte den enkelte medarbeider fra å måtte gjøre dette selv. Den ansatte bør få slippe å ta merbelastningen som det vil innebære å anmelde selv.
– Hvem i institusjonen kan gi taushetsbelagt informasjon til politiet?
– Ansatte i barnevernet har ikke adgang til å formidle taushetsbelagt informasjon til politiet, verken ved å anmelde et konkret forhold eller som vitne for domstol eller politi om forhold de har fått kjennskap til i arbeidet. Men det kan søkes om fritak fra taushetsplikten hos Statsforvalteren.
Hvilke unntak fra taushetsplikten gjelder?
– Forvaltningsloven og barnevernloven åpner for at taushetsbelagte opplysninger kan gis til andre forvaltningsorganer under bestemte vilkår. Blant annet for å fremme institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse. Når det vurderes om et forhold skal anmeldes, er det disse vilkårene man må se på.
– Ansatte i barnevernet har ikke adgang til å formidle taushetsbelagt informasjon til politiet, men det kan søkes fritak hos Statsforvalteren, sier Haakon Prytz Cederkvist.
Adrian Nielsen
– Hva formidler spisskompetansemiljøet om dette til ansatte?
– Spisskompetansemiljøet tar ikke for seg dette i grunnopplæringen i trygghet og sikkerhet. Det betyr ikke at spørsmålet om anmeldelser ikke har kommet opp. Enkelte ansatte er kritiske til rutinen og ønsker å kunne anmelde vold og trusler på eget initiativ. Samtidig er det en forståelse for at det må gjøres en overordnet vurdering av hvilke saker som bør anmeldes og ikke, for å ivareta ungdommer og ansatte. Spisskompetansemiljøet har stilt seg nøytralt i diskusjonene og har henvist til direktoratet.
– Er retningslinjer rundt anmeldelse kjent for både vikarer og fast ansatte?
– Det er vanskelig å svare på. Men det er viktig at ledere kjenner rutinen og at dette er tema i samarbeidsforum med vernetjeneste og tillitsvalgte på enheten. Da tror jeg også de ansatte får den støtte og hjelp de trenger hvis det blir aktuelt å vurdere anmeldelse. Så vil det være variasjon i hvor godt kjent retningslinjene er i en stor organisasjon, men jeg mener det er godt kommunisert og forankret i regionen blant ledere.
Ingen planer om å revidere
Direktoratets divisjonsdirektør Anders Henriksen har svart skriftlig på Fontenes spørsmål
– Vil direktoratet åpne for at ansatte kan anmelde beboer?
– Det er ikke besluttet å revidere retningslinjene på nåværende tidspunkt. Retningslinjene gjelder for alle statlige barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre, og er veiledende for de private og kommunale barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre. Formålet med retningslinjene er å sikre at taushetspliktreglene blir vurdert før institusjonen beslutter å gi opplysninger om straffbare forhold eller anmeldelse til politiet om en beboer.
– Hvordan kan direktoratet sikre at ansatte som har status som vitne, får informasjon om etterforskning og utvikling i saken?
– Vitner er ikke part i en straffesak, og derfor har de heller ingen krav på informasjon om etterforskningen. Selv om det er institusjonens leder som har kompetanse til å anmelde et forhold, vil den ansatte, som har vært utsatt for vold, få status som fornærmet, med de rettighetene dette gir. Informasjon om etterforskning og eventuell henleggelse er en del av disse rettighetene (jf. straffeprosesslovens §242). Ansvaret for at fornærmede får slik informasjon ligger hos politiet.
Vet ikke antallet anmeldelser
I mars 2020 ble det tatt i bruk et nytt rapporteringssystem i Bufdir for vold og avvik. I skademeldingene direktoratet får inn fra regionene, blir det ikke huket av for om en hendelse er politianmeldt. Fontene har fått opplyst at Bufdir må åpne hver skademelding for å hente ut informasjon og at en slik innsynsbegjæring kan ta tid å få svar på. Vi har derfor ikke fått svar på hvor mange ganger barnevernsinstitusjoner har anmeldt beboere siste tre år.
Henriksen opplyser at direktoratet skal i gang med å se på hvilke endringer som bør gjøres i systemet for å kunne hente ut informasjon som virksomheten trenger for å sikre enhetlig praksis mellom regioner.
Den ansatte bør få slippe å ta merbelastningen som det vil innebære å anmelde selv
Haakon Prydz Cederkvist
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad