– Du bør ikke ekskluderes fra arbeidslivet hvis du hører dårlig
Generalsekretæren i Hørselshemmedes Landsforbund vil se mer forpliktelse hos politikere og arbeidsgivere når det kommer til å ansette personer med nedsatt hørsel.
Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Svein Brimi
hanna@lomedia.no
– Du bør ikke ekskluderes fra arbeidslivet eller andre sentrale samfunnsarenaer hvis du hører dårlig, sier Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Hun synes derfor det er positivt at barnevernstjenesten i Søndre Nordstrand har ansatt Hilde Abigail Bergersen. Hun er døv og måtte søke 50 jobber før hun fikk napp. I dag har kollegene sett hvilken ressurs Bergersen er, til tross for at hun har en funksjonsnedsettelse. Du kan lese hele saken her.
Den generelle arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt funksjonsevne er for lav, mener Venås. Grunnen, ifølge henne, er at arbeidsgiver har for lite kompetanse.
– Det er med på å bidra til negative forestillinger fremfor å se på mangfold som en naturlig del av arbeidslivet, sier Venås og legger til:
– Vi vet at det å ha nedsatt hørsel kan føre til en vanskelig vei inn i arbeidslivet, men samtidig ser vi også at mennesker med hørselstap har høyere yrkesdeltakelse enn hva personer med andre typer funksjonsnedsettelser har.
Selv om HLF har jobbet med disse spørsmålene over lang tid, synes generalsekretæren at de beveger seg sakte fremover.
Vil ha mer forpliktelse
I 2019 gjennomførte Norstat en undersøkelse blant arbeidsgivere på oppdrag fra HLF. Den viste at mange ledere kviet seg for å ansette hørselshemmede. Flere mente det ville være vanskelig for dem å få seg jobb og mange synes det var for dyrt å tilrettelegge.
– Dette viser at det er liten kjennskap til hvor arbeidsgivere skal innhente informasjon eller få hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassen. Mange er ikke klar over at hørselstekniske hjelpemidler hovedsakelig dekkes av folketrygden og i liten grad av arbeidsgiver, sier Venås.
Hun mener mer forpliktende planer vil utvikle gode holdninger og at universelt utformede arbeidsplasser må være en del av dette arbeidet. Venås mener også at arbeidsgivere må lage egne målsettinger og handlingsplaner som kan bidra til økt inkludering.
– Det er positivt for den enkelte arbeidsplass - og også samfunnsøkonomisk viktig.
– Mener du at alle hørselshemmede personer kan jobbe hvor som helst?
– En kommer langt med riktige holdninger og kunnskap om tilrettelegging, og vilje til å strekke seg etter det som må til.
Flere saker
Privat/Colorbox
Jorunn er blant vinnerne i lønnsoppgjøret. Hun advarer mot at gapet til kollegene blir for stort
I de lokale forhandlingene skal etter- og videreutdanning prioriteres.
Brian Cliff Olguin
Jobber du i et helseforetak? Her er den nye lønna di
Karen Farquhar synes det skrives for mye negativt om barnevernet.
Hanna Skotheim
Karen bodde på institusjon som ungdom. Som voksen vendte hun tilbake
Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).
Hanna Skotheim
Fagfolk i psykisk helsevern skal ikke lenger rangere risiko for selvmord
Anne Gry Skoglund og Katrin Hovden Lemjan opplever at arbeidspresset er blitt større enn før og mener det handler om at det er kommet flere krav til dokumentasjon og ulike prosedyrer som man skal følge.
Hanna Skotheim
De ivaretar ansatte i emosjonelt krevende yrker
Kjell Arne Lie har mange års erfaring fra barnevernstjenesten. Han er selv blant dem som har hatt behov for hjelp som barn og som selv har blitt en hjelper.
Hanna Skotheim
