Vibeke Liane

Hun leder arbeidet med sortingsmeldingen om framtidens utdanning for velferdstjenestene som legges fram neste høst. – Det skal bli attraktivt å jobbe for velferdsstaten, lover Aasland.

Krevende arbeid

I dag satte regjeringen i gang arbeidet med stortingsmeldingen om det framtidige kompetansebehovet i barnevernet, Nav og helsevesenet. Om lag 14 yrker på ulike nivåer skal gjennomgås for å se hvordan utdanningene skal samordnes for at ambisjonene i Nav-reformen, samhandlingsreformen og barnevernets reform skal lykkes.

Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet er involvert i det omfattende og krevende arbeidet med stortingsmeldingen.

Attraktive arbeidsplasser

Pressekonferansen ble holdt på Nav Sagene som deltar i HUSK prosjektet. Arbeidet har som mål å styrke kompetansen og kvaliteten i sosialtjenesten. – Kunnskap og erfaring hos de som bærer fram velferdsstatens tjenester er avgjørende for at de store reformene vi har hatt de siste årene skal lykkes, sier Tora Aasland, minister for forsknings- og høyere utdanning.

Aasland mener man må ha faglig trygghet for å kunne samarbeide på tvers av yrkene. – Velferdsstaten trenger et mangfold av yrker, sier hun.

Hun lover at velferdsstaten skal ha regjeringens oppmerksomhet. – Det skal være attraktivt å jobbe for velferdsstaten, og fagene skal ha gode utviklingsmuligheter, sier Aasland.

Hun mener stortingsmeldingen kan være med på å høyne lønningene i sektoren.

Viktige temaer i meldingen blir faglig innretning/kjernekompetanse, praksis, overgang mellom utdanning og arbeidsliv, forskning og utvikling og robuste fagmiljøer samt samspillet mellom utdanning, forskning og yrkesfeltet.

Mer etterutdanning i Nav

Nav forvalter med sitt budsjett på 310 milliarder kroner en tredjedel av statsbudsjettet. Etaten har 18.000 ansatte.

– Det krever at de som jobber i Nav har høy kompetanse og kan utøve godt faglig skjønn, sier statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet.

Lund understreker at departementet ikke ønsker en egen Nav-utdanning.

– Hvis vi skal gi brukerne en god og bred tjeneste må vi tenke bredere. De ansatte må ha bred erfaring og utdanning, sier hun.

Lund innrømmet at Nav må bli flinkere på kompetanseheving.

– Nav-systemet er ikke så gode på etter- og videreutdanning. Stortingsmeldingen må også se på det, sier Lund.

Etterlyser gode praksisplasser

Mange studenter forteller om virkelighetssjokk etter endt utdanning fordi praksisen er mangelfull. – Noen går gjennom praksisperioden uten å snakke med en veileder, forteller Anne Karine Nymoen, leder for Norsk Studentorganisasjon.

Administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS (kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) innrømmer at kommunale virksomheter ikke er flinke nok til å stille praksisplasser til disposisjon for studenter. – Dette må vi tenke grundig gjennom, lover Vågeng.

Hun etterlyser flere unge menn inn i yrkene. – Vi tenker utrolig tradisjonelt når vi velger utdanning. Spesielt trenger vi menn med annen etnisk bakgrunn enn den norske, sier Vågeng.

Skodd for debatt

FOs tredje nestleder Mimmi Kvisvik er glad for prosessen som skisseres av regjeringen. – De lover at det skal være en åpen prosess. FO vil bidra sterkt med innspill, sier Kvisvik.

Hun mener FO er godt rustet til å bidra etter den utdanningspolitiske debatten som har vært i landsstyret det siste halvannet året. – Det er viktig med et helhetlig grep så utdanningene samlet er i stand til å føre velferdsstaten videre, sier Kvisvik.