Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Madelen Søderberg Knudsen utdanner seg til barnevernspedagog for å jobbe i skolen. Nå vil OsloMet at flere skal gjøre som henne.
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
solfrid.rod@lomedia.no
– Jeg valgte denne utdanningen for å jobbe i skolen. Jeg vil forebygge at barn faller utenfor, være der før det skjer, sier Madelen Søderberg Knudsen, barnevernspedagogstudent med sosialt arbeid i skolen som fordypning.
Hun gikk selv på en skole uten miljøterapeut eller sosiallærer. I to år hadde de heller ingen helsesøster. Hun så at det gikk utover medelever som strevde av ulike årsaker, og bestemte seg for at hun ville jobbe nettopp med de barna som trenger litt ekstra oppfølging.
– Jeg så i min klasse at det ikke var noen som var der for dem. Det vil jeg være. Og nå har jeg lært hvordan vi kan legge til rette, forebygge at noen faller utenfor og motvirke at elever sendes på spesialskoler i en annen by, sier Knudsen.
– Lært mye
Hun er tredjeårsstudent på barnevernspedagogutdanningen på OsloMet og kommer rett fra undervisning i Sosialt arbeid i skolen – laget rundt eleven, et av fordypningsemnene studentene på barnevern og sosialt arbeid kan velge siste året.
– Jeg har lært mye om skolevegring, og så har jeg lært om problemer jeg ikke visste fantes, for eksempel innagerende atferd, altså de elevene som har det vanskelig i det stille, sier Knudsen.
– Ja, jeg har også lært mye om temaer jeg ikke visste så mye om, sier medstudent Jenny Mårnes Sandven.
Hun har lyst til å jobbe i barnevernstjenesten, men er ikke fremmed for å prøve seg i skolen først.
– Jeg gikk selv på en stor Oslo-skole med mange miljøterapeuter, og visste at miljøterapeuter kan spille en viktig rolle i skolen. Men nå har jeg blitt mer klar over at mange ikke har en tydelige beskrivelse av sine oppgaver og at de ofte blir veldig avhengige av hva lærerne tillater. Det gjør meg litt skeptisk, sier Sandven.
Her satser sosialarbeiderne på lek: – Elevene er blitt gode til å løse konflikter
– Burde vært lovpålagt
Håkon Daniel Hansen-Sumstad er heller ikke fremmed for å jobbe i skolen. Før han hadde praksis på barneskole og etter hvert valgte sosialt arbeid i skolen som fordypning, hadde han inntrykk av at lærere ser ned på miljøterapeuter. Han ble positivt overrasket da han hadde feltarbeid som ledd i fordypningen.
– Han miljøterapeuten hadde en helt egen evne til å snakke med elevene, og det tror jeg alle lærerne også så, sier han.
– Jeg opplevde også å bli sett og brukt som en ressurs da jeg jobbet på skole, sier Daniel Jan Swiderski.
Han synes han har fått god innsikt i miljøterapeutens rolle i skolen, og sier at han har blitt veldig interessert i forebyggende arbeid.
De fire studentene er enige om at det frister å komme tidlig inn i noens liv framfor å prøve å reparere etter at folk har falt ut av utdanning og arbeid. De bekymrer seg for at de ikke-lovpålagte stillingene i skolen er svært utsatte nå som kommunene har dårlig råd og kutter i sine budsjetter.
– Det burde vært som i Sverige og Finland, at miljøterapeuter er lovpålagt. Da hadde det føltes tryggere å søke seg til jobb i skolen, mener Jenny Mårnes Sandven.
Kan fremme utvikling og trivsel
Marianne Buen Sommerfeldt og Carolina Ohls er begge førsteamanuensis på OsloMet og har ansvar for dette fordypningsemnet. De vil gjerne at så mange studenter som mulig får øynene opp for hvilken rolle miljøterapeuter kan spille i skolen.
– Forskning viser at antallet elever med ulike sosioemosjonelle vansker øker, og at skolen viderefører eller forsterker allerede eksisterende sosiale forskjeller. Sosialt arbeid i skolen vil kunne bidra til å fremme elevenes utvikling og trivsel og forebygge frafall fra skolen, mener de.
Marianne Buen Sommerfeldt (t.h.)og Carolina Ohls håper flere av studentene søker seg til skolen.
Solfrid Rød
30 studenter fra barnevernspedagog- og sosionomutdanningen har valgt dette emnet i år. De lærer om og reflekterer over hvordan sosialfaglig arbeid kan utøves i skolen og hvordan de kan bidra til tverrfaglige samarbeid. Årsaker til og forbygging av utenforskap er en viktig del av undervisningen, forteller Ohls og Sommerfeldt.
Undervisningen tar utgangspunkt i studentaktive læringsformer og veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, diskusjons- og refleksjonsoppgaver samt forberedelse, gjennomføring og analyse av studentenes feltarbeid.
Læringsutbytte Sosialt arbeid i skolen – laget rundt eleven
Studenten skal
• ha kjennskap til relevant teori og begreper av betydning for sosialfaglig arbeid i skolen
• ha kunnskap om sosialarbeiderens relasjonsarbeid i en skolekontekst
• ha kjennskap til gjeldende opplæringslov og aktuelle offentlige dokumenter som er av relevans for sosialfaglig arbeid i skolen
• kunne gjenkjenne de ulike fasene i gruppeprosesser i skolen
• bruke sine kunnskaper om gruppeprosesser i samarbeid med skoleansatte
• bruke sine sosialfaglige kunnskaper i samarbeid med elever, foresatte, skoleansatte og andre samarbeidspartnere
• gjøre systematiske observasjoner som grunnlag for intervensjon for å få forståelse for hvordan sosialfaglig arbeid i skolen praktiseres
Flere saker
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin