Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Madelen Søderberg Knudsen utdanner seg til barnevernspedagog for å jobbe i skolen. Nå vil OsloMet at flere skal gjøre som henne.
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
solfrid.rod@lomedia.no
– Jeg valgte denne utdanningen for å jobbe i skolen. Jeg vil forebygge at barn faller utenfor, være der før det skjer, sier Madelen Søderberg Knudsen, barnevernspedagogstudent med sosialt arbeid i skolen som fordypning.
Hun gikk selv på en skole uten miljøterapeut eller sosiallærer. I to år hadde de heller ingen helsesøster. Hun så at det gikk utover medelever som strevde av ulike årsaker, og bestemte seg for at hun ville jobbe nettopp med de barna som trenger litt ekstra oppfølging.
– Jeg så i min klasse at det ikke var noen som var der for dem. Det vil jeg være. Og nå har jeg lært hvordan vi kan legge til rette, forebygge at noen faller utenfor og motvirke at elever sendes på spesialskoler i en annen by, sier Knudsen.
– Lært mye
Hun er tredjeårsstudent på barnevernspedagogutdanningen på OsloMet og kommer rett fra undervisning i Sosialt arbeid i skolen – laget rundt eleven, et av fordypningsemnene studentene på barnevern og sosialt arbeid kan velge siste året.
– Jeg har lært mye om skolevegring, og så har jeg lært om problemer jeg ikke visste fantes, for eksempel innagerende atferd, altså de elevene som har det vanskelig i det stille, sier Knudsen.
– Ja, jeg har også lært mye om temaer jeg ikke visste så mye om, sier medstudent Jenny Mårnes Sandven.
Hun har lyst til å jobbe i barnevernstjenesten, men er ikke fremmed for å prøve seg i skolen først.
– Jeg gikk selv på en stor Oslo-skole med mange miljøterapeuter, og visste at miljøterapeuter kan spille en viktig rolle i skolen. Men nå har jeg blitt mer klar over at mange ikke har en tydelige beskrivelse av sine oppgaver og at de ofte blir veldig avhengige av hva lærerne tillater. Det gjør meg litt skeptisk, sier Sandven.
Her satser sosialarbeiderne på lek: – Elevene er blitt gode til å løse konflikter
– Burde vært lovpålagt
Håkon Daniel Hansen-Sumstad er heller ikke fremmed for å jobbe i skolen. Før han hadde praksis på barneskole og etter hvert valgte sosialt arbeid i skolen som fordypning, hadde han inntrykk av at lærere ser ned på miljøterapeuter. Han ble positivt overrasket da han hadde feltarbeid som ledd i fordypningen.
– Han miljøterapeuten hadde en helt egen evne til å snakke med elevene, og det tror jeg alle lærerne også så, sier han.
– Jeg opplevde også å bli sett og brukt som en ressurs da jeg jobbet på skole, sier Daniel Jan Swiderski.
Han synes han har fått god innsikt i miljøterapeutens rolle i skolen, og sier at han har blitt veldig interessert i forebyggende arbeid.
De fire studentene er enige om at det frister å komme tidlig inn i noens liv framfor å prøve å reparere etter at folk har falt ut av utdanning og arbeid. De bekymrer seg for at de ikke-lovpålagte stillingene i skolen er svært utsatte nå som kommunene har dårlig råd og kutter i sine budsjetter.
– Det burde vært som i Sverige og Finland, at miljøterapeuter er lovpålagt. Da hadde det føltes tryggere å søke seg til jobb i skolen, mener Jenny Mårnes Sandven.
Kan fremme utvikling og trivsel
Marianne Buen Sommerfeldt og Carolina Ohls er begge førsteamanuensis på OsloMet og har ansvar for dette fordypningsemnet. De vil gjerne at så mange studenter som mulig får øynene opp for hvilken rolle miljøterapeuter kan spille i skolen.
– Forskning viser at antallet elever med ulike sosioemosjonelle vansker øker, og at skolen viderefører eller forsterker allerede eksisterende sosiale forskjeller. Sosialt arbeid i skolen vil kunne bidra til å fremme elevenes utvikling og trivsel og forebygge frafall fra skolen, mener de.
Marianne Buen Sommerfeldt (t.h.)og Carolina Ohls håper flere av studentene søker seg til skolen.
Solfrid Rød
30 studenter fra barnevernspedagog- og sosionomutdanningen har valgt dette emnet i år. De lærer om og reflekterer over hvordan sosialfaglig arbeid kan utøves i skolen og hvordan de kan bidra til tverrfaglige samarbeid. Årsaker til og forbygging av utenforskap er en viktig del av undervisningen, forteller Ohls og Sommerfeldt.
Undervisningen tar utgangspunkt i studentaktive læringsformer og veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, diskusjons- og refleksjonsoppgaver samt forberedelse, gjennomføring og analyse av studentenes feltarbeid.
Flere saker
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
Hva kan du gjøre med feriedagene du har til overs ved nyttår?
Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber, sier Karin Bergström (nr. 3 f.v.). Her er hun og Berit Musum fra FO Trøndelag sammen med kolleger på sykehuset i Antsirabe.
Privat