Menneskehandel glipper for barnevernet
I 2008 reddet barnevernet 35 av de 94 mulige ofrene for menneskehandel med barn. Hva med resten?
edv@lomedia.no
35 av barna ble plassert i tiltak i regi av statens barnevern Bufetat eller barnevernet i Oslo. Hvorfor fanget ikke barnevernet opp flere?
– Forstår ikke alvoret
– Jeg tror det er tilfeldig hvem som blir fanget opp og plassert. Kanskje asylmottaket ikke oppdager dem, eller alvoret kommer ikke tydelig fram i meldingen, sier fagleder for mottak i barnevernet i Asker, Monica Bårnes.
Hun jobber tett på ungdomstransitten på Hvalstad. Barna tror ikke barnevernet kan beskytte dem og samarbeider ikke. For å få til en akuttplassering må barnevernet bruke tvangsparagrafene i barnevernloven. Men det godtar ikke fylkesnemnda. De fleste Bårnes og kollegene har klart å plassere, er derfor barn som selv ønsker plassering.
– Hjelpeapparatet i Norge forstår ikke rekkevidden av dette. Flere har glippet gjennom fingrene våre før vi fikk behandlet saken, sier Bårnes i Fontene nummer 2, hvor du kan lese hele saken om menneskehandel med barn
Uteseksjonen: – Det glipper
I 2009 forsvant 71 barn fra mottakene for enslige mindreårige, bekrefter Utlendingsdirektoratet (UDI) overfor Fontene. Disse kommer i tillegg til de rundt 600 enslige mindreårige som forsvant fra mottakene i årene 2000-2008.
– Når vi til tross for gjentatte meldinger ved flere anledninger fortsatt har sett den samme ungdommen ute på gata, så betyr det at det har glippet, sier oppsøker Line Ruud Vollebæk ved Uteseksjonen i Oslo.
Går det lang tid, forsvinner ungdommene. Ut av landet, antar hun. En utfordring er uenigheter og uklarheter rundt ansvar og roller. Hører ungdommen til barnevernet i Oslo eller i kommunen hvor han nylig bodde på asylmottak? Uteseksjonen ser fram til tydeligere rutiner.
FO: – Forskjellsbehandling
FO påpeker derimot at disse barna ikke har tilgang til hjelp fra barnevernet på linje med norske barn. Det strider mot FNs barnekonvensjon.
En ny §4.29 i barnevernloven kommer i år som del av regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel. Den åpner for midlertidig plassering i institusjon inntil seks måneder. Plasseringen skal revurderes hver måned. Men seks måneder er for kort og en slik særbestemmelse kan åpne for lovlig forskjellsbehandling, skriver FO i høringsuttalelsen sin.
Fanget i kjempegjeld
Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), tror ikke barnevernet trenger å overta omsorgen i alle tilfellene .
– Basert på bekymringsmeldingens innhold kan barnevernet og politiet i noen saker vurdere at barnets sikkerhetssituasjon blir godt nok ivaretatt av asylmottaket dersom barnet bor der, skriver han i en e-post til Fontene.
Men felles for barna fra Asia og Afrika er at de har fått kostbar bistand, forteller Brynjar Nilsen. Han leder Redd Barnas HVISK-prosjekt mot menneskehandel, med FO som samarbeidspartner. Mange av de mindreårige har gjeld på opptil 200 000 kroner som må betales. Ofte med familien i hjemlandet som gisler.
Europas barneslaver
Mange barn er uten å vite det kjøpt av personer som venter på dem i Europa. Barna har instruks om å rømme fra mottakene og ut av landet Med norske myndigheter ute av bildet, står bakmenn fritt til å sette dem i inntektsbringende virksomhet: prostitusjon eller andre seksuelle formål, men også regelrett slavearbeid, som såkalte houseboys og housegirls. Mange plasseres i gateteam for å tigge, selge narkotoka eller skimme minibanker.
Oddbjørn Hauge i BLD tror ikke tallene er så høye som årsrapporten fra politiets Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM) tyder på. En årsak kan være dobbeltrapportering i systemene, mener han.
– Den enkeltes offerstatus er ikke nødvendigvis verifisert, og barnevernmyndighetene og politi kan vurdere bekymringsmeldingen dit hen at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak etter barnevernloven, kommenterer Hauge.
I noen saker blir det mulige offeret for menneskehandel vurdert å være over 18 år, og er dermed ikke barnevernets ansvar, påpeker han videre. Ifølge Hauge velger en del mulige ofre selv å reise tilbake til opprinnelseslandet.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim