Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Det er et politisk mål at flere straffedømte skal sone i samfunnet fremfor å sitte i fengsel. For tre år siden overtok friomsorgen Narkotikaprogram med domstolskontroll. Nå skal de overta bøtesoningen fra fengsel. Kriminalomsorgsdirektoratet har fått 20 millioner kroner til å etablere ordningen.

– Vi fordeler midler ut til etaten til nye stillinger. Fra neste år blir det 30 millioner kroner årlig til å drive bøtetjenesten, sier Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Bøtetjeneste har vært et pilotprosjekt ved Troms og Finnmark friomsorgskontor. Det ble i statsbudsjettet for 2019 vedtatt at bøteordningen skal bli landsdekkende.

• Skal psykisk syke sitte i fengsel? Politikerne er uenige

En dag i fengsel = to timer arbeid

Allerede i april sendes det ut invitasjon til straffedømte om at de kan søke om å slippe fengsel – altså bytte ut gjeldsfengsel med å jobbe gratis i samfunnet. En dag i fengsel blir lik to timers arbeid.

Dette trer i kraft i noen fylker i mai, og fra oktober skal bøtetjenesten være på plass i hele landet.

En ubetalt bot skal sones ved å jobbe - rydde skog, park eller gjøre annet nyttig arbeid. Friomsorgen får ansvaret for å legge til rette for at straffen gjennomføres.

– Vi er positive til å ta disse oppgavene, men trenger ressurser, sier Therese Steinsrud ved Akershus friomsorgskontor og leder av faggruppen for Fellesorganisasjonenes medlemmer i kriminalomsorgen.

Arild Haugrønning jobber ved friomsorgskontoret i Trøndelag.

Jan-Erik Østlie

– Bøtesoning er enda en straffereaksjon som legges til friomsorgen. Vi vet ikke hvor mange flere straffedømte vi får inn i friomsorgen gjennom dette, men dette vil bety nye oppgaver og mer arbeidspress, sier Arild Haugrønning ved Trøndelag friomsorgskontor.

• Utestenges fra sosionomstudiet på grunn av kriminell fortid

Mer å gjøre

Fellesorganisasjonen (FO) har i dag 185 medlemmer i kriminalomsorgen. Forrige uke deltok flere av dem på Kriminalpolitisk konferanse. Flere av deltakerne sa til Fontene at ansatte i friomsorgen har fått merkbart flere oppgaver og mer å gjøre, ettersom flere skal sone utenfor fengsel.

2018 var det første året hvor det ble iverksatt flere dommer i samfunnet enn i fengsel.

– Arbeidshverdagen har endret seg. Det er mer å gjøre, folk må sette seg inn i nye regelverk, samarbeide med eksterne instanser, sjonglere mellom flere typer straffereaksjoner. For at dette skal fungere, trenger vi flere ansatte, og aller helst ansatte med sosialfaglig kompetanse, sier Steinsrud.

Therese Steinsrud jobber ved friomsorgskontoret i Akershus og leder FOs faggruppe for kriminalomsorgen.

Jan-Erik Østlie

Narkotikaprogram med domstolskontroll som friomsorgen fikk landsdekkende ansvar for i 2016, har medført langt mer arbeid enn forutsett. FOs faggruppe er urolig for at det samme kan skje med bøtetjenesten.

– Før domstolen bestemmer hvilken straffereaksjon det dømmes til, foretar vi i mange saker personundersøkelse og kartlegging i forkant. Det er mange samtaler og mye koordinering, sier Haugrønning.

• Camilla tar videreutdanning: - Jeg kommer tilbake til ti ganger mer å gjøre

Soning med innhold

FO har i flere år vært opptatt av at straff skal kunne sones i samfunnet og at det skal være en variert meny i type straffereaksjoner.

– Det har vi nå fått, men det må benyttes på en god måte. Ansatte i friomsorgen må gis mulighet til å jobbe med innholdet i soningen, så vi får progresjon og den rehabiliteringen vi ønsker, sier Steinsrud.

Assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet sier til Fontene at de er på god vei til å oppnå den politiske målsetningen om at flere skal sone i samfunnet.

– Narkotikaprogram med domstolskontroll og elektronisk kontroll (fotlenke) har vært en suksess. Friomsorgskontorene har samtidig hatt en nedgang i antallet på samfunnsstraff (egen straffereaksjon, red. anm.) og i program mot ruspåvirket kjøring, sier Sandlie.

• Fikk du med deg denne? Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn i barnevernet som bor på hemmelig adresse