Øyvind Aukrust

nff-magasinet@lomedia.no

– Det er spesialisthelsetjenesten som vurderer om innsatte skal legges inn på institusjoner, og de har samme rett til helsehjelp som andre, sa Frida Melvær (H) i debatten på Kriminalpolitisk konferanse.

Psykisk helse blant innsatte var blant temaene som stod på agendaen i debatten på Kriminalitetspolitisk konferanse på Sundvolden denne uka.

Ansatte i sektoren fortalte at det er mange psykisk syke innsatte som etter deres mening ikke får den hjelpen de har behov for.

• «Jonathan» (19) har sittet så lenge isolert på cella si at han har begynt å miste språket

– Den største skampletten

– Jeg la fram et representantforslag om å frita kriminalomsorgen for alvorlig psykisk syke. Det ble nedstemt, og dermed har fengslene fremdeles ansvar for alvorlig psykisk syke. Det er den største skampletten i norsk fengselsvesen, og er ikke deres feil, sa Petter Eide til de ansatte i kriminalomsorgen som hørte på debatten.

Frida Melvær (H) kommenterte Eide sitt forslag slik:

– Petter Eide, du har en enorm hang til å komme med dok 8-forslag på ting vi allerede er i gang med. Vet ikke om det er fordi du vil ta kred for det vi er i gang med. Så er det spesialisthelsetjenesten som vurderer om en innsatt skal legges inn i en institusjon, og de har samme rett til helsehjelp som andre, kommenterte Melvær.

Maria Aasen Svendsrud (Ap) mente høyresiden har en vann-og-brød-mentalitet, mens Solveig Horne (Frp) sa seg enig med Melvær og understreket at så lenge innsatte ikke er kjent utilregnelige, skal de sone i fengsel.

– Det er innsatte som har blitt funnet tilregnelige, men som har blitt psykisk syke i løpet av soningen. De blir isolert. Det er forbudt, men fengslene har ikke annet valg, repliserte Eide.

• – Nå må sosialarbeidere komme seg ut av kontoret

Uenighet om kutt

Avbyrårkratiserings- og effektivseringsreformen (ABE-reformen) ble også grundig debattert.

Gjennom denne reformen blir alle offentlige etater pålagt det som ofte blir kalt for «ostehøvelkutt». Hvert år reduseres driftstilskuddene som blir bevilget over statbudsjettet med minst 0,5 prosent.

Debattantene fra kriminalomsorgen fortalte om kutt i rusmestringsprogrammer og programmer for å hjelpe psykisk syke, og mangel på penger til investering. Tom Eberhardt, fengselsdirektør ved Bastøy Fengsel, fortalte at da den gamle bilen de har brukt på øya for å hente folk fra båten havarerte, hadde de knapt penger til å kjøpe ny.

– Vi fant en brukt Hiace til 40.000 kroner. Vi skal bli mer effektive og flinkere, kanskje til og med løpe fortere, men kriminalomsorgen er en arbeidsintensiv etat fordi vi jobber med mennesker. Det vi ber om er at dere retter kuttene vekk fra arbeidsintensive etater som kriminalomsorgen, sa han.

Horne og Melvær mente kuttene i driftsutgiftene bør være gjennomførbare, men poengterte at de totale bevilgningene har økt, og at regjeringen har klart å kutte soningskøen.

– Utenom i 2019 har det vært en økning i budsjettene, men vi vet at det trengs ekstra penger. Vi er klar over at situasjonen har blitt tøffere, med mange lange straffer, sa Solveig Horne.

Samtidig understreket Horne at hun mener alle sektorer må kutte.

– Det er viktig at vi effektiviserer hele offentlig sektor. Vi kutter mindre enn mange land. Jeg tror ikke kriminalomsorgens framtid står eller faller på en ABE-reform, sa hun.

• Camilla tar videreutdanning: – Jeg kommer tilbake til 10 ganger mer å gjøre