Utleiefirma vokser på nødhjelp

Barnevernkompetanse AS tredoblet salget av tjenester til kommunene fra 2007 til 2008. FO ser med stor uro på at private konsulentselskaper i økende grad tetter hull i velferdsstaten.
08.10.2009
11:39
16.12.2013 11:27

solfrid.rod@lomedia.no

Over 100 kommuner har kjøpt konsulenttjenester fra Barnevernkompetanse AS i løpet av de ti åra selskapet har eksistert. Selskapet tilbyr saksbehandling, tiltak og miljøarbeidertjenester.

Driftsinntektene var i fjor på over 30 millioner kroner, mer enn tre ganger så mye som året før. Årsresultat etter skatt var i fjor på nesten 2,4 millioner.

Krisehjelp

Om lag 30 barnvernarbeidere, i hovedsak barnevernpedagoger og sosionomer, er fast tilknyttet firmaet. Ikke som ansatte, men som underleverandører. I tillegg kommer ti mer frittstående konsulenter som hyres inn til bestemte oppdrag, og en miljøarbeidergruppe på 15 – 20 mennesker.

Underleverandørene driver for egen regning og risiko, men er nøye utvalgt og kvalitetssikret gjennom Barnevernkompetanse AS. Det forteller styreleder Stine Eriksen.

Eriksen og daglig leder, Barbro Akerheim tar imot Fontene i firmaets lokaler på Kjelsås i Oslo. Herfra koordinerer de bistand til mer eller mindre kriserammede barneverntjenester over hele landet.

Og etterspørselen bare øker. Det er det mange årsaker til, mener de to. Bortfall av forpraksis og generelt mindre praksis i utdanningen har ført til at nyutdannede barnevernarbeidere ikke er tilstrekkelig forberedt på de krevende oppgavene som møter dem, mener de to. Noen kommuner ringer Barnevernkompetanse AS når sykemeldingene tårner seg opp og krisen er et faktum.

Skåner nyansatte

Andre tenker, i følge Eriksen og Akerheim, mer forebyggende. De leier inn betaler konsulenter for å håndtere de tøffeste sakene, og skåner dermed nyutdannede for det verste praksissjokket. Økende arbeidspress, varierende arbeidsmengde, små tjenester som er sårbare for sykdom og permisjoner og inhabilitet i småkommuner er andre årsaker til at oppdragene strømmer inn.

– Vi konkurrerer ikke med den kommunale barneverntjenesten, vi er et helt nødvendig supplement. Vi kunne ikke ha levert i ti år hvis det ikke var behov for oss, og vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis vi ikke var seriøse og faglig sterke, understreker Eriksen.

Friere fagfolk

Underleverandørene har lang fartstid fra den kommunale barneverntjenesten. Men Eriksen og Akerheim nekter for at de tapper kommunene for sårt tiltrengt kompetanse. Tvert imot: Dyktige fagfolk som har gått lei av kommunale strukturer, personalmøter og ledere de er misfornøyde med, ville ha forsvunnet ut av barnevernfeltet. Gjennom privat virksomhet forblir de tilgjengelige for de barna og familiene som trenger deres kompetanse, mener Eriksen og Akerheim.

– Sånn er det med meg også. Hvis jeg ikke hadde hatt denne muligheten, hadde jeg forsvunnet helt fra barnevernfeltet, sier Barbro Akerheim, inntil nylig kommunalt ansatt fagleder.

– Mange av våre medarbeidere sier at vi gir dem en mulighet til å drive sosialfaglig arbeid på en ny måte. En del har stått i faglige dilemmaer innenfor de kommunale rammene. Nå er de friere, og de jobber med barna og deres familier hele tida. For eksempel står de fritt til å dra på hjemmebesøk om kvelden, uten at dette medfører avspasering eller overtid, supplerer Eriksen.

Tjener bedre

Hun vil ikke ut med timeprisen, verken for kommunene eller underleverandørene. Men bekrefter at lønnsnivået ligger høyere enn i det kommunale barnevernet. Konsulentene jobber mye i perioder, og de gir slipp på goder knyttet til fast ansettelse. Det må vise igjen på lønnslippen, mener Eriksen.

Styrelederen understreker at lønn aldri er et vesentlig tema når firmaet jakter på nye underleverandører. Om det skulle dukke opp noen som vil inn i Barnevernkompetanse AS bare for å tjene mer, vil vedkommende raskt bli avvist, i følge Eriksen.

Tyder på svikt

FO ser med stor uro på at private konsulentselskaper i økende grad tetter hull i velferdsstaten. Kommunene mister den viktige kompetansen det gir å følge familier over tid, frykter forbundsleder leder Randi Reese.

Hun oppfatter den økende etterspørselen som tegn på alvorlig svikt i tjenestene. Når barneverntjenesten kommer i krise på grunn av noe så naturlig som sykdom og svangerskapspermisjoner, blir det veldig synlig hvor underbemannet barnevernet er, mener Reese.

Og tilsvarende: Når ansatte slutter på grunn av mangel på faglig stimuli, er det på tide kommunene våkner opp og tar ansvar for fagutvikling og videre- og etterutdanning, påpeker FO-lederen.

– Tragedien i dette er jo at det offentlige ikke blir bygget opp og ut. Jeg er veldig bekymret både for bemanning og fagutvikling. FO har påpekt mange ganger at det må være differensierte stillinger i barnevernet. Ansatte må få lov til å drive utvikling og forskning. Både kommunen og regjeringen må ta seg sammen, krever Reese.

Best med egne krefter

Også regjeringen mener at kommunene er best tjent med å løse velferdsstatens kjerneoppgaver ved hjelp av egne krefter. Ikke minst fordi arbeid med utsatte barn og unge krever tett samarbeid mellom barnevernet og andre kommunale tjenester, påpeker statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Lotte Grepp Knutsen.

Hun understreker imidlertid at hver enkelt kommune har stor frihet når det gjelder prioritering og praktiske løsninger. Det finnes ikke noen begrensninger på kommunal bruk av konsulenttjenester.

Betyr det at det ikke er noen forskjell på en blå og en rødgrønn regjering når det gjelder bruken av private konsulenttjenester?

– Kommunalt selvstyre er god rødgrønn politikk. Det er også god rødgrønn politikk at de pengene vi bruker på barnevern skal gå til å utvikle tjenestene, ikke til fortjeneste. På statlig nivå har vi på prinsipielt grunnlag bestemt at vi, i den grad vi kjøper tjenester, foretrekker ideelle framfor kommersielle aktører.

Lover bedring

Interkommunalt samarbeid er viktig for å bøte på problemet med inhabilitet og for å gi ansatte i små kommuner mer varierte oppgaver og flere faglige utfordringer, mener Grepp Knutsen. I sitt innlegg på Nordisk Barnevernkongress i september, tok statssekretæren selvkritikk på at det kommunale barnevernet er så underdimensjonert. Hun ser behovet for en opptrapping og forsikret at regjeringen har som målsetting å tilføre nye ressurser.

Dere har gått til valg på flere stillinger i det kommunale barnevernet. Når kommer disse på plass?

– Vi har sagt, i kommuneøkonomiproposisjonen, at det er rom for en opprustning av barneverntjenesten innenfor de rammene som er lagt der. Og så kommer vi tilbake til det når statsbudsjettet legges fram i oktober. Jeg understreker igjen at dette er et arbeid lokalpolitikere også må være med på.

08.10.2009
11:39
16.12.2013 11:27