Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Valgmedarbeideren løfter armen og geleider Nilsen rett inn til avlukke nummer 6. En boks av stål. Det er annerledes enn han hadde tenkt, bare papirsedler som skal brettes. Nilsen må se seg litt rundt før han finner rett partiliste.

– Så tar du arket ut, så bretter du, så tar du dét og dét, så går du ut på den andre siden.

Nilsen går ut fra avlukket mot ei lang rekke urner. Kontaktlæreren hans, spesialpedagog Anne Karin Ose tipser om hva som skjer nå:

– Se på bokstavene, det går på etternavn.

Nilsen finner urnen for M-N-O-P-Q. Bak sitter en kvinne og passer på. Han gir henne en liten gjennomsiktig plastpose. Hun åpner den vanntette ziplåsen og tar ut valgkortet.

– Har du legitimasjon?

– Ja.

Nilsen trekker fram bankkortet.

– Mm. Ja... Så får du det tilbake… Så får du vente litt… Så legger du det inn her.

Nilsen skyver den bretta valgseddelen sakte inn i sprekken på N-urnen.

Det er valgdag også for de rundt 20 000 nordmennene med diagnosen psykisk utviklingshemning. Bare et svært lite fåtall har ikke stemmerett, Det skal mer til enn å ha hjelpeverge for å bli umyndiggjort og dermed miste retten til å stemme. Demokratiet gjelder alle.

Godt forberedt

– Dette er høytidelig. Å bestemme hvem som skal sitte i regjeringen.

Fredrik Nilsen går sammen med læreren sin tilbake til den tilrettelagte undervisningen på Sandvika videregående skole. Han og de 11 andre elevene har hatt om valget en stund nå, samlet informasjon om partiene på nettet, lagd plakater om partilederne og hørt på en debatt i kommunestyret. Forrige uke var det skolevalg. Nilsen har fulgt med valgkampen i VG og Budstikka og vært og sett på partibodene i Sandvika sentrum.

– Det viktigste er at de jobber for å få ned CO2-utslippene. Jeg fant ut at det er rundt 25 000 flyplasser i verden, jeg husker ikke eksakt. Men i gjennomsnitt reiser ni millioner mennesker med fly hver dag. Reising er greit, med det blir mye CO2.

For fire år siden reiste han til Kina med familien.

– I Beijing var det så mye forurensing at jeg ville hjem på dagen. De har så mange forurensende fabrikker der.

Få deltar

Ingen vet hvor mange psykisk utviklingshemmede som deltar i valg. Leder i Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemning (NAKU), vernepleier Karl Elling Ellingsen, tror ganske få deltar selv om de har stemmerett. Det var flere på 1980-talet, da mange miljøterapeuter var politisk engasjerte og pushet på brukerne for at de skulle gå og stemme. Det fikk de kritikk for, og vernepleiere flest er nok mer tilbakeholdne i dag.

De yngste voksne deltar mest, tror Ellingsen. Etter hvert som stemmerettsalderen har sunket, har valg kommet mer og mer inn i skoleverket. Det har trolig en positiv innvirkning.

Men hvis flere skal stemme, må politikerne ta opp saker som gjelder utviklingshemmede, mener Ellingsen, ikke bare saker hvor flertallet har interesser. Det viktigste er likevel at politikerne faktisk gjennomfører det de har vedtatt. Ellers råtner den demokratiske prosessen, mener Ellingsen, som skriver om valgdeltakelse i siste nummer av magasinet Utvikling.

Klar for valgvake

Fredrik Nilsen skal ha valgvake foran radioen. Miljøet må reddes. Bussen må bli billigere. Avgiftsystemene må endres slik at sunn og økologisk dyrket mat koster mindre enn usunn mat. Partivalget, som er hemmelig, er truffet ut fra det.

Når innholdet i urnene telles opp i kveld, utgjør de utviklingshemmede en svak stemme. Men det er en som flertallet av oss bør lytte til.