Stolt 40-åring
Faglig stolthet og politiske utfordringer stod på menyen da barnevernpedagogene feiret sine første 40 år. Jubilanten gleder seg over et åpnere og mer kunnskapsbasert barnevern, men frykter ressursmangel og markedsliberalisme.
solfrid.rod@lomedia.no
– Etter at jeg begynte i denne jobben har jeg møtt mange barnevernpedagoger. Jeg har fått inspirasjon av dere, og jeg har fått kjeft av dere. I dag vil jeg, på vegne av samfunnet, takke for den innsatsen dere har gjort, sa barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt da hun gratulerte med 40-årsjubileet.
At barnevernpedagogene selv har fått så mye kjeft gjennom disse årene, skyldes en uvitenhet som heldigvis er i ferd med å gå over, mener Huitfeldt. Både barnevernsbarns historier og forskernes funn viser at det heller har vært for lite enn for mye barnevern, påpekte statsråden. Hun er glad for at tegn på holdningsendringer til barnevernet, men innrømmer at mye står ugjort.
– Det er fortsatt ofte sånn at når alle andre tiltak er gitt opp, da kobles barnevernet inn. Barnevernet må mye tidligere inn i bildet. For eksempel er det helt klart et behov for barnevernpedagoger i skolen.
Huitfeldt roste FO for å gi begrepet faglig tillitsvalgte et nytt innhold i kraft av å være både fagforening og profesjonsforbund.
– FO bidrar i stor grad til kritisk debatt om barnevernet som jeg vil ha. Men i denne debatten er vi politikere de glade amatører. Her er det dere som har kompetanse, sa Huitfeldt.
Pedagogikk og politikk
Førti, ferdig og feit – eller fortsatt på leit? var tittelen på jubileumsseminaret, som FO arrangerte i samarbeid med Universitetsforlaget og Høgskolen i Oslo. Tidligere leder i Norsk Barnevernpedagogforbund, Bjørn Christiansen, var en av dem som sto for tilbakeblikket og en av flere innledere som påpekte koblingen mellom sosialpedagogikk og politikk.
Fra 70-tallets debatt om LO-tilknytning minnet Christiansen forsamlingen om datidens politiske analyse: Barnevernpedagogene var perifere i forhold til den kapitalistiske produksjonsprosessen, men kunne i kraft av sitt voksende antall forventes å få en ikke ubetydelig rolle i klassekampen.
Om man kan flire av dette i dag, er det likevel nødvendig å ha et politisk standpunkt, mener Christiansen.
– Det er viktig å engasjere seg i årsaken til at noen barn får en urettferdig oppvekst.
Christiansen understreket at barnevernpedagogene både før og etter at de ble en del av FO har spilt en viktig rolle både for økt faglighet og bedre lønns- og arbeidsvilkår. Den tidligere nestlederen i FO foreslo å børste støv av barnevernpedagogenes gamle slagord: «Finnes det viktigere jobb i verden? Status og lønn må med på ferden.»
Nei til barndom på anbud
Stikk i strid med statsrådens forsikringer om styrking av barnevernet, vitner historier fra praksisfeltet om stadig trangere kår. Miljøterapeut ved Josephines Stiftelses Barnehjem i Stavanger, Elin Lindberg Kjeldsen, og barnevernkonsulent ved Søndre Nordstrand Barneverntjeneste, Hege Hansen, raste begge mot barndom på anbud.
– Før kunne vi si til ungdommene at de kunne bo hos oss så lenge de trengte. Nå må vi kanskje et år. Ungdommene må opprettholde negative livsmønstre for å få lov til å bli boende. Det er en skandale, mente Kjeldsen.
– Barndom skal ikke på anbud. Jeg vil ikke ha det, sa Hege Hansen.
Hvor er dere?
Hard budsjettdisiplin fører, i følge Hansen, til en vridning i barneverntjenesten: Barn tilpasses tiltaket i stedet for at tiltaket tilpasses barnet.
Denne utviklingen må vi slåss mot, oppfordret Hansen. Hun har tatt initiativ til «Sand i maskineriet», en gjeng i førstelinjen som sverger lojalitet til utsatte barn og unge, ikke til system og budsjettdisiplin. Selv er hun stolt over de budsjettsprekkene hun har hatt ansvar for, og oppfordrer sine kolleger til å yte mer motstand.
– Vi trenger talspersoner i media. Hvem er det som uttaler seg i media når det skjer tragedier som kunne vært unngått? Det er det politiet som gjør. Hvor er dere?
For smal rekruttering
Farooq Farooqi, leder ved X-Ray Ungdomshus i Oslo og kåret til Årets forbilde av Barne- og likestillingsdepartementet, minnet om at det er behov for flere fagpersoner med minoritetsbakgrunn.
Inger Jacobsen, studieleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og medlem i ekspertutvalget som vurderer utdanningen for arbeid i barnevern, uttrykte bekymring for rekrutteringen til barnevernpedagogstudiet.
Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har andelen gutter sunket fra 23 prosent i 2006 til 13 prosent i år. Kanskje bør noen av ressursen vi i dag bruker på sensur i slutten av utdanningsløpet brukes på bredere rekruttering, kanskje er det nødvendig med kvoteringsordninger, sa Jacobsen.
– Mye er usikket om framtidas barnevernpedagog: Har han/hun autorisasjon? Er hun/han kvotert inn for å gjenspeile mangfoldet i befolkningen? Har han/hun tre eller fem års utdanning?
Siste nytt
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox