Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Vet den ene hånda hva den andre gjør i barnevernets ledelse? spør 1. amanuensis Inge Kvaran i en kronikk i Adresseavisen onsdag.

Kvaran roser barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt for å utfordre det biologiske prinsippets hegemoni i barnevernet. Statsråden mener barnevernet må gripe inn tidligere og ser at det kan være behov for flere omsorgsovertakelser. Signalene fra Huitfeldt er lovende og modige, men har dessverre ingen gjenklang hos Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufdir), hevder Kvaran.

Han kritiserer Bufdir for det han kaller «ensidig fokus på hjemmebaserte tiltak og fosterhjem». Den siste tidens utspill fra departementet og direktoratet «viser en sprikende forståelse og strategi på flere av kjerneområdene for barnevernet», skriver Kvarran.

For lenge hjemme

Den sterke vektleggingen av tilknytning til biologiske foreldre som ressurs for barnet medfører, i følge Kvaran, at barnevernet satser for mye og for lenge på tiltak i hjemmet i stedet for å overta omsorgen for barnet. Denne strategien er en av de viktigste årsakene til at antall akuttplasseringer øker betraktelig, i følge Kvaran.

Bufdir ser ikke denne sammenhengen, mener Kvaran, og viser til en kronikk om akuttplasseringer, nylig ført i pennen av direktør i Bufdir, Ann-Marit Sæbønes. «Det er etter min mening oppsiktsvekkende at direktøren i Bufdir i sin kronikk ikke berører de kanskje viktigste grunnene til at akuttplasseringene i barnevernet øker» skriver Kvaran. Han mener det er åpenbart at hjelpetiltakene har hatt en ideologisk slagside, ikke har vært gode nok og ikke har vært godt nok evaluert.

Ideologiske strømninger

Barnevernet er for sterkt preget av de ideologiske strømningene som har dominert feltet siden 2002, fastslår Kvaran. Nedbyggingen av institusjonstilbudet er motivert av ideologi og økonomi, ikke av barnevernfaglige vurderinger, mener han.

Selv om fosterhjem er et godt tilbud for mange, har enkelte barn og unge så store relasjonsskader at fosterhjem kan være skadelig, påpeker Kvaran.

Ann-Marit Sæbønes avviser påstanden om at direktoratet har et ensidig fokus på hjemmebaserte tiltak og fosterhjem.

– Vi må være i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er ikke uenig med Kvaran i at statsråden kommer med viktige innspill, blant annet om behovet for tidlig inngripen. Barn som ikke har godt av å bo hjemme, skal ikke bo hjemme. Men slik er det også i dag. Vi har et bredt spekter av tiltak.

Mer komplisert

Sæbønes understreker at mange barn og unge får det bra hjemme når gode tiltak settes inn. Utvikling og satsning på slike tiltak skjer samtidig som en forsøker å styrke fosterhjemstjenesten og bedre betingelsene for fosterhjem. Det betyr ikke at ikke Bufdir også har oppmerksomhet mot det arbeidet som drives i institusjonene, mener Sæbønes.

Økningen i akuttplasseringer er mer komplisert enn Kvaran vil ha det til, mener direktøren.

– Det kan i noen tilfeller skyldes at vi i det lengste vil lykkes i familien, men det skyldes også mange andre ting, som når barnevernet blir varslet og hvordan barnevernet jobber med familien. Vi må ha et bredt syn på dette. Jeg mener Kvaran forenkler, men jeg hilser debatten velkommen, avslutter Sæbønes.