Eirik Dahl Viggen

Barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte, livsopphold, bostøtte. Begreper som kan være vanskelige å forstå for den som ikke snakker norsk og som kommer fra land med helt andre typer sosiale sikkerhetsnett.

Førsteamanuensis Kjersti Ørvig ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger, fulgte ti saker i sosialtjenesten. Hun observerte tolkede samtaler mellom brukere med såkalt ikkevestlig bakgrunn og sosialtjenesten på fire steder i Rogaland. I tillegg intervjuet hun deltakerne. Alle sosialarbeiderne unntatt én var etnisk norske.

Ordrett

Tolkene har som yrkesgruppe et sett etiske og praktiske regler de jobber etter. Blant annet heter det at tolken skal gjengi mest mulig ordrett det som blir sagt av partene. Tolken skal ikke selv være en part i samtalen og skal ikke gi forklarende informasjon til det som blir sagt. Ørvig uttaler til husk-stavanger.no at tolkereglene bør gjennomgås, og at de ikke fungerer optimalt i nåværende form.

«Man kan ikke være så rigid i kravet om at oversettelsen skal være helt eksakt, og samtidig må undervisning om tolkesituasjonen i større grad inn i utdanningen av leger, sykepleiere, sosionomer og lærere. I dag er det helt vilkårlig hva man lærer om tolkebruk», sier Ørvig til nettstedet.

Åpner for oppklaring

Kirsti Jareg er psykolog og forfatter til boka «Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak» (2006). Hun er ikke enig i at tolkereglene er for rigide. Isteden er det problematisk om en tolk skal begynne å forklare ulike sosiale ordninger, for eksempel, for en bruker. Hun ser parallellen til sitt eget fag.

– Jeg ville aldri overlatt til en tolk som ikke selv er utdannet i psykologisk helsevern å forklare hva en depresjon eller psykose er for en pasient.

Det er tjenesteyterens ansvar å gjøre det klart for brukeren/pasienten hvor viktig det er at han sier ifra nå han ikke forstår, mener Jareg. Dessuten har tolken mulighet til å stille oppklarende spørsmål på vegne av klienten, når tolken oppfatter at klienten ikke forstår det som sies. Det bryter ikke med tolkereglene.

– Hvis de som yter en offentlig tjeneste blir flinkere til å ordlegge seg klart og tydelig, vil det uten tvil bli lettere for også for brukere med majoritetsbakgrunn å møte de offentlige tjenestene, sier Jareg.

Les mer om Kjersti Ørvigs avhandling «Tolken som redskap eller kulturinformant? Et samhandlingsstudie av tolkede samtaler i sosialtjenesten» på Universitetet i Tromsøs nettsider.