Bedre tjenester til bostedsløse
Det statlige tilskuddet til oppfølgingstjenester gir bostedsløse og rusmisbrukere bedre tjenester, også etter at de statlige midlene opphører. Det er verre med selve boligen og kommunenes forvaltningsskikk.
Dette er blant konklusjonene i en evaluering Fafo og NOVA har foretatt. Tilskuddet til oppfølgingstjenester er et ledd i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Det viser seg at det har bidratt til bedre tjenester for den enkelte og økt kompetanse i kommunene.
Mange kommuner har brukt det statlige tilskuddet til å opprette nye tjenester til rusmisbrukere og bostedsløse, heller enn å videreutvikle det eksisterende tilbudet. Tjenestene videreføres i stor grad etter at tilskuddet fra staten opphører. Mot slutten av tilskuddsperioden skjer det likevel ofte en større samordning av disse tjenestene og det øvrige tjenesteapparatet, særlig i mindre kommuner.
For dårlige boliger
Kommunalt ansatte kontaktpersoner for tiltakene vurderer tilskuddsordningen som vellykket. Nesten alle rapporterer at tilskuddet har medført et mer omfattende og mer individuelt tilpasset tjenestetilbud til kommunens bostedsløse. Ni av ti mener ordningen har bidratt til at kommunen og forvaltningen har fått økt kunnskap om bostedsløses behov.
Et klart flertall av kontaktpersonene mener likevel at selve boligtilbudet er for dårlig. Begrensninger i boligtilbudet gjør det vanskelig å gjennomføre andre tiltak. Dårlig standard, uegnede boformer og belastende beliggenhet bekreftes også av brukerne selv. De er i hovedsak fornøyde med tjenestetilbudet, men flertallet er misfornøyde med boligen de bor i.
Manglende vedtak
Tjenestene som gis til rusmisbrukere og bostedsløse er, i følge evalueringen, ikke innrettet mot årsakene til bostedsløshet, men er først og fremst symptomlindring. Forskerne etterlyser forebygging gjennom økt bevissthet om bostedsløshet innen barnevern og andre deler av de kommunale helse- og sosialtjenestene.
Bare halvparten av kommunene gir vedtak om bolig og tjenester etter Lov om sosiale tjenester. Mangel på vedtak gir manglende mulighet til å klage og setter brukeren i en sårbar og uforutsigbar situasjon, heter det i rapporten.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim