Solfrid Rød

Dette er blant konklusjonene i en evaluering Fafo og NOVA har foretatt. Tilskuddet til oppfølgingstjenester er et ledd i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Det viser seg at det har bidratt til bedre tjenester for den enkelte og økt kompetanse i kommunene.

Mange kommuner har brukt det statlige tilskuddet til å opprette nye tjenester til rusmisbrukere og bostedsløse, heller enn å videreutvikle det eksisterende tilbudet. Tjenestene videreføres i stor grad etter at tilskuddet fra staten opphører. Mot slutten av tilskuddsperioden skjer det likevel ofte en større samordning av disse tjenestene og det øvrige tjenesteapparatet, særlig i mindre kommuner.

For dårlige boliger

Kommunalt ansatte kontaktpersoner for tiltakene vurderer tilskuddsordningen som vellykket. Nesten alle rapporterer at tilskuddet har medført et mer omfattende og mer individuelt tilpasset tjenestetilbud til kommunens bostedsløse. Ni av ti mener ordningen har bidratt til at kommunen og forvaltningen har fått økt kunnskap om bostedsløses behov.

Et klart flertall av kontaktpersonene mener likevel at selve boligtilbudet er for dårlig. Begrensninger i boligtilbudet gjør det vanskelig å gjennomføre andre tiltak. Dårlig standard, uegnede boformer og belastende beliggenhet bekreftes også av brukerne selv. De er i hovedsak fornøyde med tjenestetilbudet, men flertallet er misfornøyde med boligen de bor i.

Manglende vedtak

Tjenestene som gis til rusmisbrukere og bostedsløse er, i følge evalueringen, ikke innrettet mot årsakene til bostedsløshet, men er først og fremst symptomlindring. Forskerne etterlyser forebygging gjennom økt bevissthet om bostedsløshet innen barnevern og andre deler av de kommunale helse- og sosialtjenestene.

Bare halvparten av kommunene gir vedtak om bolig og tjenester etter Lov om sosiale tjenester. Mangel på vedtak gir manglende mulighet til å klage og setter brukeren i en sårbar og uforutsigbar situasjon, heter det i rapporten.