Skal bedre kommunal forvaltning
Nytt hefte fra Sosial- og helsedirektoratet skal gi bedre saksbehandling etter sosialtjenesteloven.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har utgitt et nytt hefte som gir en anbefalninger om saksbehandling etter sosialtjenestelovens paragraf 4-2. Den gjelder rett til praktisk hjelp og omsorg. Heftet er utarbeidet som en del av et toårig program for bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne: TAkT
Heftet gjennomgår de formelle saksbehandlingsreglene som gjelder for tildeling av tjenestene. Regler det ofte syndes mot i den kommunale forvaltningen. Sivilombudsmannen og Statens helsetilsyn har gjentatte ganger gitt merknader til kommunal praksis på området.
De sentrale spørsmålene
Heftet er konsentrert om de mest sentrale og praktiske problemstillingene som reiser seg i saksbehandlingen. En viktig del av saksbehandlingen, er den faktiske vurderingen av den enkeltes rettigheter og behov.
- Derfor har vi også behandlet de viktigste temaene som må vurderes når det gjelder hvem som har rett til sosiale tjenester og hjelpens form og omfang, sier prosjektleder Christin Bauer i SHdir.
Heftet understreker behovet for helhetlige vurderinger og overveie om brukerne trenger individuell plan. Reell brukermedvirkning blir stresset, og barns spesielle rett til å bli hørt trekkes fram.
Kravet om en individuell vurdering ved saksbehandlingen blir påpekt.
Veilede brukerne
Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne strever med å finne fram i hjelpeapparatet, og med å håndtere ulik informasjon fra forskjellig hold. Forvaltningen har en veiledningsplikt.
Plikten er nevnt i heftet, men ikke utdypet, kun referert til i forbindelse med klageadgangen. I et punkt om vurdering av søknad, nevner heftet at saksbehandler bør informere om andre mulige tjenester – eventuelt etter annen lovgivning. Men setter det ikke i sammenheng med den plikten forvaltningen har er etter loven.
Forvaltningsloven sier at forvaltningsorganene innenfor sitt saksområde har en alminnelig veiledningsplikt. Forvaltningsorganer som behandler en sak skal av eget tiltak vurdere behov for veiledning til partene. Dersom noen henvender seg til feil instans, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, vise vedkommende til rett organ.
Det er et forbehold i loven på omfanget av veiledningen ut fra instansens kapasitet.
Siste nytt
Mest lest
FOs Bente Owren og Hilde Beth Kvalvik er bekymret for arbeidsmiljøet på Bergensklinikkene.
Otto von Münchow
Ansatte i Bergensklinikkene slår alarm om fryktkultur og manglende kompetanse i ledelsen
Monica Kristin Kongsli (f.v.) og Irelin Elisabeth Hansen var begge med i samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Lillehammer og Nav Oppland om praksisplasser. Hanne Glemmestad var en av initiativtakerne til prosjektet.
Eirik Dahl Viggen
Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.
Vennlig hilsen redaksjonen