Skal bedre kommunal forvaltning
Nytt hefte fra Sosial- og helsedirektoratet skal gi bedre saksbehandling etter sosialtjenesteloven.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har utgitt et nytt hefte som gir en anbefalninger om saksbehandling etter sosialtjenestelovens paragraf 4-2. Den gjelder rett til praktisk hjelp og omsorg. Heftet er utarbeidet som en del av et toårig program for bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne: TAkT
Heftet gjennomgår de formelle saksbehandlingsreglene som gjelder for tildeling av tjenestene. Regler det ofte syndes mot i den kommunale forvaltningen. Sivilombudsmannen og Statens helsetilsyn har gjentatte ganger gitt merknader til kommunal praksis på området.
De sentrale spørsmålene
Heftet er konsentrert om de mest sentrale og praktiske problemstillingene som reiser seg i saksbehandlingen. En viktig del av saksbehandlingen, er den faktiske vurderingen av den enkeltes rettigheter og behov.
- Derfor har vi også behandlet de viktigste temaene som må vurderes når det gjelder hvem som har rett til sosiale tjenester og hjelpens form og omfang, sier prosjektleder Christin Bauer i SHdir.
Heftet understreker behovet for helhetlige vurderinger og overveie om brukerne trenger individuell plan. Reell brukermedvirkning blir stresset, og barns spesielle rett til å bli hørt trekkes fram.
Kravet om en individuell vurdering ved saksbehandlingen blir påpekt.
Veilede brukerne
Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne strever med å finne fram i hjelpeapparatet, og med å håndtere ulik informasjon fra forskjellig hold. Forvaltningen har en veiledningsplikt.
Plikten er nevnt i heftet, men ikke utdypet, kun referert til i forbindelse med klageadgangen. I et punkt om vurdering av søknad, nevner heftet at saksbehandler bør informere om andre mulige tjenester – eventuelt etter annen lovgivning. Men setter det ikke i sammenheng med den plikten forvaltningen har er etter loven.
Forvaltningsloven sier at forvaltningsorganene innenfor sitt saksområde har en alminnelig veiledningsplikt. Forvaltningsorganer som behandler en sak skal av eget tiltak vurdere behov for veiledning til partene. Dersom noen henvender seg til feil instans, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, vise vedkommende til rett organ.
Det er et forbehold i loven på omfanget av veiledningen ut fra instansens kapasitet.
Siste nytt
– Jeg ønsker å vise leserne at ting ikke bare er sort/hvitt, men at det ligger mer bak. Ikke for å unnskylde, men for å forklare hvorfor det kan gå ganske galt med enkelte, sier Anette Moe, sosionom og forfatter.
Aslak Kittelsen
Sosionom hedret for krimbok: – Jeg er opptatt av menneskesinnet og arv og miljø
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Mye lest
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, er bekymret for at rusreformen fratar dem virkemidler som i dag fungerer godt. En fallitterklæring fra helsesykepleierne, skriver Otto M. Stormyr og Anna-Sabina Soggiu i dette innlegget.
Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB
