Kjersti Eriksen

Dødsfall og dødelighet er en viktig helseindikator. Tallene fra undersøkelsen NIBR-forsker Lars B. Kristoffersen har gjort, viser at det er dramatiske forskjeller i dødelighet mellom barnevernsbarn og andre barn. Kristoffersen konkluderer med at det helseforebyggende arbeidet må bli bedre for barnevernbarnas del. Han anbefaler at det blir foretatt oppfølgende undersøkelser av årsakene til den høye dødeligheten. Både brukere, pårørende og ansatte i barnevernet må intervjues slik at man får et direkte innblikk i samhandlingen mellom dem.

Høye dødstall Undersøkelsen tar for seg barna som har vært i barneverntiltak i perioden 1990 til 2001. I denne perioden var det 700 barnevernbarn som døde. 47 prosent av dødsfallene hadde årsaker som selvmord og ulykker. 150 av dødsfallene skyldtes selvmord. Kristoffersen sier til Norges Forskningsråds nettsted at det er vesentlig høyere selvmordsdødelighet i barneverngruppen (16 per 10 000) enn i resten av barnegruppa (2 per 10 000). En del av dødsfallene skyldes rusmiddelmisbruk. 369 dødsfall skyldtes sykdom, og av disse var 115 relatert til psykisk lidelse og adferdsforstyrrelse som hadde sammenheng med rus.

Foreldrenes dødelighet

Også barnevernbarnas foreldre har høyere dødelighet enn resten av befolkningen, spesielt fedrene. 7 prosent av barna i undersøkelsen hadde mistet fedrene sine. Det tilsvarer nesten 7000 barn. Omtrent halvparten så mange, 3,7 prosent, hadde mistet mødrene sine. Minst 615 hadde mistet begge foreldrene. Undersøkelsen viser også at det er langt flere barnevernbarn som går på uførestønad. Over 5 prosent av barn og unge i barneverntiltak mellom 1990 og 2002 var registrert med hjelpestønad for uførhet i 2002. 8 prosent var registrert med hjelpestønad for uførhet. Blant barn ellers, opp til 17 år, er det samme tallet 2,7 prosent på grunnstønad og hjelpestønad sammenlagt.