Elisabeth Strøm

11 av 37 ledere i Barne- og familieetaten har sagt opp i løpet av siste året. Torill Gundersen er en av dem som har gått fra stillingen som leder ved Biermanns gate akutt- og utredningsinstitusjon.- Som institusjonsleder har du liten innflytelse over det du blir satt til å gjøre. Du blir utlevert et budsjett alle vet ikke vil holde. Og du blir målt på økonomi. Ingen spør om den faglige kvaliteten er bra nok, om barna får det bedre eller om folk trives på jobben, sier hun til Dagsavisen. Pål Andreassen, FO-tillitsvalgt i Barne- og familieetaten sier til Fontene at lederflukten i Oslo har flere årsaker. Gjennom flere år har det vært høyrepolitiske budsjettkutt i bydelene og Barne- og familieetaten. Den nye finansieringsordningen hvor barnevernet i Oslo har gått fra rammefinansiering til stykkpris for bydelene har gjort situasjonen uholdbar for ansatte i barnevernet.- Mellomledere, saksbehandlere og miljøpersonale som over tid har vært i et barnevernfaglig vakuum, føler frustrasjon og bekymring fordi økonomi styrer valg av tiltak, sier Andreassen. I tillegg har Barne- og familieetaten vært igjennom omfattende omorganiseringer. - Vi bygger ned uten mål og mening, mens vi samtidig står utenfor og ser på den etableringssatsingen som skjer i det statlige barnevernet (BUF-etat). Barne- og familieetaten har mistet mye fagkompetanse til BUF-etat, ikke bare lederkompetanse, sier Andreassen.

Lojalitet på alle planHan er bekymret for det han kaller lojalitetstyranniet i Oslo kommune. Som FO-tillitsvalgt i etaten er han med i ansettelsesprosessene, og ved nyansettelser er lojalitet et viktig tema. Denne lojaliteten sprer seg på alle nivåer i systemet, fra politikerne til direktørene, ja helt ned på sakshandlernivå i bydelene. Men ingen våger å stå fram med kritiske forhold. Dermed blir det vanskelig å dokumentere at ansatte må gå på akkord med faglige og etiske verdier. Han mener tiden er inne for at de ansvarlige i kommunen nå tar innover seg hvilken retning barnevernet i Oslo er i ferd med å ta. - Min påstand er at barnevernet i Oslo har en ledelse som mangler faglig forankring, styring og framdrift. I stedet for å gå inn i faglige og organisatoriske spørsmål, brukes tiden på brannslukking og økonomisk detaljstyring. Kommunen har allerede avviklet institusjoner og polikliniske tiltak i etaten uten å kompensere for dette med tiltak på bydelsnivå. Tiden er overmoden for å ta et helhetlig ansvar. Derfor må politikerne invitere seg selv, ledelse og fagforeningene for å analysere status og drøfte framtiden for barnevernet i hovedstaden, sier FO-tillitsvalgt Pål Andreassen.