Laila Sandvold Macdonald

Det er professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo som kaster denne brannfakkelen inn i debatten rundt arbeids-og velferdsforvaltningen i Norge. Han er nemlig ikke imponert over Arbeids-og sosialminister Dagfinn Høybråtens tiltak for å få befolkningen ut av trygdesystemet og tilbake i arbeid.– I den grad systemet har vært evaluert , viser det seg at tiltakene for utsatte grupper har en heller lav suksessprosent. Bare en av fire brukere kommer tilbake i arbeid. Med en så lav grad av suksess ser jeg ikke bort fra at de som kommer bra ut ville klart seg bra allikevel, sier han.

Arbeidslinjen ekskludererArbeidslinjen innebærer en rekke innskjerpelser som Halvorsen er skeptisk til. Det finnes mennesker med sammensatte problemer som alltid vil bli stående utenfor. Nå opplever vi at myndighetene korter ned på ytelsene til denne gruppen for å sikre midler til å opprettholde motivasjonen hos de som har mulighet til å komme tilbake i jobb, mener han. Halvorsen tror ikke det kommer noe godt ut av at arbeidssøkende må akseptere hvilket som helst arbeid de blir tilbudt, selv om lønna skulle være lavere enn dagpengeytelsen. Eller at unge sosialhjelpsmottakere må delta i ”arbeid for sosialhjelp” som en motytelse for sosialstønaden. – En slik inkluderende politikk kan faktisk fungere ekskluderende i forhold til utsatte grupper. Alle de innskjerpende tiltakene medfører at folk møter velferdsapparatet på måter som kan bidra til å undergrave deres verdighet og selvrespekt. Det kan føre dem inn i en ond sirkel, sier han.

Utvid arbeidsbegrepetEn garantert minsteinntekt til alle er en mer verdig løsning enn dagens system med sosialstønad og trygd, mener Halvorsen. Siden alle ville motta beløpet, ville en slippe den mistenkeliggjøring som mange blir utsatt for i dag. Dersom alle fikk et likt beløp, ville det ikke være noe poeng å diskutere misbruk lenger. Aller helst ser han for seg et system hvor en slik minsteinntekt gis uten motytelser, i likhet med dagens barnetrygd. Han har ikke sans for systemer hvor mennesker må rettferdiggjøre seg for å få støtte. Alternativt kunne en basere utbetalingene på en aktivitetslinje, slik det blant annet har vært prøvd ut i Danmark. – I et slikt system anerkjenner samfunnet også andre typer aktiviteter enn tradisjonelt arbeid, forteller Halvorsen. Det betyr at du kan få en minsteinntekt for å spille i rockeband, delta i teatergrupper, eller for å studere. Aktivitetslinjen betyr ganske enkelt en utvidelse av arbeidsbegrepet. – Hva ville samfunnet få igjen for en slik raus sosialpolitikk? – Mye positivt. Spesielt ville samfunnet få mye igjen på lengre sikt. For unge sosialklienter ville det gi helt nye muligheter dersom de opplevde at de ble verdsatt og akseptert. GMI kunne få mange ut av den onde sirkelen, sier Knut Halvorsen.