Varsler ikke overgrep mot utviklings-hemmede
Utviklingshemmede er dobbelt så utsatt for seksuelle overgrep som oss andre. Men terskelen for å melde er høy, mener FO-nestleder Tone Faugli.
Det går for tregt i svingene når kommunene selv har ansvar for å lage et system for varsling om overgrep mot utviklingshemmede, mener et ekspertutvalg.
– Hvis noen tror at modellen vi går inn for, kun handler om å lage et papir med en prosedyrebeskrivelse, som kommuner og andre kan tilpasse og implementere etter eget forgodtbefinnende, tar de feil, sier psykolog Peter Zachariassen til Aftenbladet.
Han leder prosjektet Sikring av Utviklingshemmede Mot Overgrep. De er utålmodige.
Mest utsatt
Hele 12 prosent av kvinner og seks prosent av menn med psykisk utviklingshemning er utsatt for seksuelle overgrep. Det er over dobbelt så mye som blant befolkingen for øvrig.
Utviklingshemmede utsettes tre til fire ganger oftere for vold enn andre nordmenn. Tallene stammer fra en norsk undersøkelse i 2001.
For tregt
Strømlinjeformede varslingsrutiner kan få ned tallene, tror ekspertutvalget. Men det krever at staten tvinger systemet igjennom. De ønsker et varslingssystem for hele landet.
Etter det han oppfatter som lite respons fra regjeringen, frykter Zachariassen at trygge forhold rundt utviklingshemmede fortsatt blir overlatt til den enkelte kommune.
FO: – Et ikke-tema
Tydeligere varslingsrutiner er nødvendig for å styrke rettssikkerheten for utviklingshemmede, men også for de ansatte, mener nestleder i FO Tone Faugli. Hun er selv vernepleier av yrke og har arbeidet i tilbud for utviklingshemmede.
– Er overgrep noe man snakker om på arbeidsplassene?
– Det er veldig varierende. Dette er nok fortsatt et ikke-tema, forteller hun.
– Rutinene må være klare slik at de ved mistanke om overgrep vet hvor de skal gjøre av bekymringen sin. Det er arbeidsgiverens ansvar.
Terskelen for å melde ifra om en mistenker at noe er galt kan være høy, tror Faugli.
– Man er bekymra og tviler. Uten et system og en kultur på plass, blir det lett til at man skyver det under teppet. Jeg tror det er et langt skritt fram til at det blir gode rutiner for dette på arbeidsplassene.
Viktigere enn taushetsplikten
Kravene om egne varslingsrutiner for utviklingshemmede kom etter at pressen avslørte en rekke saker om vold og seksuelle overgrep mot denne gruppen.
Varslingsplikten går foran ansattes taushetsplikt. Det bestemte regjeringen i 2010.
I rapporten de nå har levert foreslår ekspertutvalget:
– Å kartlegge og sikre sårbare voksne, ved hjelp av en norsk versjon av det engelske verktøyet «No Secrets».
– Opprette en nasjonal varslingstelefon.
– Opprette rådgivningstelefon for utviklingshemmede om samliv og seksualitet.
– Mer vekt på vold- og overgrep i utdanningene.
– At ansatte må dokumentere kompetanse på varsling og oppfølging ved mistanke om overgrep.
– Prøve ut et program for forebygging av vold i utviklingshemmedes nære relasjoner.
Siste nytt
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.
Hanna Skotheim
OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn
Mye lest
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Magnus Alu Andersen (t.v.) er leder for Netcompanys norske barnevernssatsing og Lars Andreas Eidsheim er prosjektleder i DigiBarnevern sitt fagsystem. Fontene møtte dem i Netcompany sine lokaler.
Hanna Skotheim
