Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

I fjor hadde Bufetat region vest et merforbruk 125 millioner kroner i forhold til budsjettet. I budsjettet var det beregnet en aktivitetsvekst på fire prosent. Isteden økte aktiviteten med hele 15 prosent.

Uenige om konsekvensene

For å sikre budsjettbalansen i 2013 foreslår ledelsen kutt som til sammen utgjør 150 millioner kroner. De har lagt ned de fleste kriseteamene, nå står kriseteamet i Bergen for tur.

Fungerende hovedtillitsvalgt for FO-klubben, Jan Morten Anvedsen, er bekymret.

– Kriseteamene kan hindre akuttplassering. Det er en mindre inngripen i livet enn et brudd som akuttplassering innebærer, sier han.

Anvedsen påpeker at kriseteamenes oppgave nettopp er å forhindre unødige plasseringer.

– Henvendelsene til fagteamet fra de lokale barneverntjenestene har ofte utgangspunkt i at plassering må gjennomføres, men i dialog med rådgiver i fagteamet og medarbeidere i kriseteamet. Situasjonen kan endres ved at kriseteamet oppsøker familiene, framholder Anvedsen

Han er oppgitt over at Bufetat legger ned tilbudet før kommunene har fått tid til å bygge opp tilbud som erstatter kriseteamene.

– En kommunal oppgave

Regiondirektør Borghild Lekve i Bufetat forteller at de har informert kommunene om nedleggelsene av kriseteamene.

– Det er ikke sånn at barna og familiene deres, som har fått hjelp av Bufetats kriseteam, blir stående uten krisetilbud, sier Lekve.

Hun understreker at kriseteamene er en kommunal oppgave.

– Det er mer sånn at vi her i regionen har gitt et mertilbud til innbyggerne. Det har vi ikke lenger råd det, og vi må konsentrere oss om det som er våre kjerneoppgaver, framholder Lekve.

Uenig i gevinsten

De tillitsvalgte i Bufetat har drøftet de planlagte kuttene med ledelsen. Anvedsen mener ledelsen ikke har argumentert tilstrekkelig for de faglige konsekvensene av nedleggelsene, eller de økonomiske besparelsene.

– De imøtegikk heller ikke argumentene våre. De vil spare penger. Vi kan ikke se av saksgrunnlaget at det er gode argumenter for at nedleggelse vi gli innsparinger, sier Anvedsen.

Han viser til en rapport kriseteamet i Bergen utarbeidet i fjor.

– Konklusjonene viser at kriseteamet har hindret at bistandsplikten utløses. Vår bekymring er at utgiftene vil øke, ved at en presset akuttkjede vil oppleve enda større etterspørsel etter beredskapshjem og institusjonsplasser.

Frykter økte forskjeller

Anvedsen er enig i at kriseteamene er et kommunalt ansvar.

– Det står i barnevernloven. Men en del av begrunnelsen for at staten overtok fylkeskommunale oppgaver, var en erkjennelse av det faktiske tjenestetilbudet til barnet og barnets familier ikke var likeverdig og måtte bli bedre. Målet var å gi barn og unge et likeverdig og godt tilbud. Det medansvaret staten tok på seg fjerner Bufetat seg nå fra, framholder Anvedsen.

Han mener særlig små kommuner ikke har ressurser til å bygge opp liknende tiltak når Bufetat legger ned tilbudene.

Satser på barneministeren

Nå setter Anvedsen sin lit til at barneminister Inga Marte Thorkildsen griper inn. På vegne av de tillitsvalgte i regionen spør han i et brev av 25. januar om intensjonene i barnevernreformen er forlatt.

– Vi trenger en rask respons. Endringene skjer så hurtig at det ikke er noen voksne i kommunene som kan overta oppgavene vi legger bort, sier Andvedsen.

På barneministerens kontor vil de ikke kommentere saken overfor Fontene før de har svart på henvendelsen fra de tillitsvalgte. De mener Bufetat er ansvarlig fagorgan i saken, og er rette instans til å svare på spørsmål.

Det holder ikke for Anvedsen.

– Vi mener Bufetat redefinerer oppgavene uten at vi kan se at departementet har gitt rom for at endringene skjer i det tempoet man legger opp til her i vest, sier han.