Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Kommunene sliter med å gi god hjelp til psykiatriske pasienter som de overtar fra spesialisthelsetjenesten, viser en ny SINTEF-rapport.

Rapporten viser at oppholdene i psykiatriske institusjoner er blitt kortere, slik samhandlingsreformen legger opp til. Det er blitt færre døgnplasser, og pasientene blir raskt utskrevet. Dermed får kommunene ansvar for svært syke pasienter med psykiatri-diagnoser, og må sørge for et godt nok tilbud til de som kommer. Det opptar svært mye av ressursene kommunene har til psykisk helsearbeid.

SINTEF-rapporten er skrevet av Solveig Osborg Ose på grunnlag av data fra alle landets kommuner. I 2011 var det 11 940 årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid.

Anbefaler øremerking

Pengene som kommunene skal bruke på forebygging, er ikke øremerket. Osborg Ose anbefaler at myndighetene vurderer å øremerke slik at kommunene får mulighet til å satse på forebygging.

Etter samhandlingsreformen skal pasientene være kortere tid i spesialisthelsetjenesten, og kommunene skal ta ansvar for de pasientene som blir utskrevet, om nødvendig med sengeplasser. Dette får kommunene penger for å gjennomføre. Men foreløpig følger det ikke utskrivingspenger med psykiatriske pasienter

Svært syke

Pasienter med en kombinasjon av rus-problemer og psykisk lidelse er en voksende gruppe som krever høy kompetanse. En del pasienter med psykiatridiagnoser klarer ikke å nyttiggjøre seg tilbud fordi de er for syke, men kan ikke tvangsinnlegges. Andre kan ha kommet som flyktninger med store traumer fra krig eller konflikt. Det er dessuten en god del unge som får sammensatte problemer. Kommunene forteller i SINTEF-rapporten også om familier hvor sykdom og fattigdom gjensidig forsterker effekten av hverandre.

Disse gruppene er blant pasientene som er mest krevende for kommunene. Det er også en del pasienter med så store og sammensatte problemer at kommunene mener spesialisthelsetjenesten bør ta ansvar for dem.

Vanskelig samarbeid

Samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenester er ikke alltid knirkefritt, enten det gjelder psykiatri eller andre spesialisthelsetjenester. Ofte er det uenighet om roller, ansvar og hvordan loven skal forstås, ifølge rapporten.

Ifølge mange kommuner er det problematisk at spesialisthelsetjenestene skriver ut flere med alvorlige lidelser og at de forventer at kommunene har spesialistkompetanse, noe kommunene ikke har. Kommunene etterlyser mer informasjon fra spesialisthelsetjenesten, og mener det er vanskelig å få til et godt og likeverdig samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Ikke nok fagfolk

Kommunene sliter med å skape og beholde kompetente fagmiljøer, særlig når det gjelder kombinerte problemer med rus og psykiatri. De ser dessuten at det er stort behov for boliger med miljøterapeutisk oppfølging på døgnbasis, gode dagtilbud og gode behandlingstilbud. Å stable på beina et godt og stabilt tilbud krever mye ressurser. Svært mange kommuner mangler ressursene som skal til.

Det er stort behov for flere fagfolk. Kommunene etterlyser psykiatriske sykepleiere og psykologer. I tillegg til at pasientene skrives ut tidligere, trenger kommunene å bygge opp kompetanse til å diskutere pasientenes behov med spesialisthelsetjenesten. Dessuten er det forventninger om at kommunene skal ha kompetanse til å stille diagnoser tidlig og gjøre godt forebyggingsarbeid.

Mindre forebygging

Ett av hovedmålene med samhandlingsreformen er at kommunene skal jobbe bedre med forebygging. På alle felter opplever fagfolk at forebyggende arbeid blir nedprioritert når det er kamp om ressursene. Kommunene ønsker å kunne bruke mer ressurser på forebyggende arbeid blant barn og unge, men får det ikke til.