Dårligere med privat omsorg
Verken brukerne eller velferdsbudsjettene har tjent på at omsorgen blir forretning. Tvert om, viser en svensk undersøkelse.
mia.paulsen@lomedia.no
I Sverige er 20 prosent av eldreomsorgen privatisert. Størstedelen av veksten har vært innen store profittbaserte selskaper med adresse i skatteparadiser, skriver ANB. To giganter står for halvparten av den private virksomheten.
– Det er en turbulent sektor, hvor selskap kjøper hverandre opp gjennom anbudskonkurransene. Og avkastningen er stor, sier forsker Marta Szebehely, som er professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stockholm.
Dårlig kvalitet
Til å begynne med var prisene på private tjenester lave, men kvaliteten dårlig. Seinere ble det dyrere. De private selskapene har lavere personaltetthet, flere avvik og flere eldre får liggesår.
Szebehely forteller at det er mye vanskeligere å bytte hjemmehjelp enn å bytte frisør. Dermed kan feilvalg få store konsekvenser. Det fører også til å eldre med ressurser kjøper inn tilleggstjenester, og dermed bidrar konkurranseutsettingen til større forskjeller mellom rike og fattige.
Politisk virkemiddel
De senere år er ikke konsekvensene av konkurranseutsetting blitt målt av svenske myndigheter. Ifølge professor Szebehely viser det at konkurranseutsettingen er mer en politisk målsetning enn et økonomisk middel.
Siste nytt
Marte Bogstad er fornøyd med den generelle lønnsøkningen, men skulle ønske hun automatisk fikk lønnstillegg for videreutdanningen hun tar.
Simen Aker Grimsrud
Marte håpet lønnsoppgjøret skulle gi henne lønnstillegg for videreutdanning – se hvordan det gikk
– Vi er fornøyde med et resultat som nå bidrar til rekruttering og utvikling av våre medlemmers sosialfaglige kompetanse i Oslo kommune, sier Hanne Groseth.
Ole Palmstrøm
Ansatte i Oslo kommune får minst 18.000 kroner mer i lønn
Mye lest
Tetyana Bondarenko leder Ukrainsk Forening Øst-Norge og søker nå om penger til å kurse ukrainere i Norge.
Anne Myklebust Odland
– Nordmenn lar barna sine gå kilometervis. Vi gir barna våre ekstra lekser, sier ukrainske Tetyana
Det er vanskelig å forstå at unge mennesker, som er på vei inn i voksenlivet, skal bli omtalt som kronisk suicidale uten at det skal utløse riktig helsehjelp, skriver Anne Malerbakken.
Unsplash