– Fatale kutt i Innlandet
Sykehuset Innlandet tar tilbake nesten hele opptrappinga for psykisk helsevern. De tillitsvalgte krever svar av ministeren.
De planlagte psykiatrikuttene i Sykehuset Innlandet kan ikke skje uten alvorlige konsekvenser for pasientene, advarer de tillitsvalgte fra ni fagforeninger. I dag møtte de Helse- og omsorgsdepartementet for å varsle om hva som holder på å skje.
Helseforetaket Sykehuset innlandet har som mål å spare 157 millioner kroner innen psykisk helsevern. Det tilsvarer hele 11 prosent av dagens budsjett.
Som en begynnelse foreslår styret å:
– Legge ned enhet for kompliserte og sammensatte alderspsykiatriske lidelser.
– Avvikle sengeplassene for bipolare lidelser og personlighetspsykiatri og omgjøre tilbudet til dagbehandling.
– Vurdere nedleggelse av døgnplassene for spiseforstyrrelser.
Det kan skje innen 2013, ifølge den foreløpige omstillingsrapporten styret i helseforetaket sendte ut 21. juni.
Fatalte følger
Disse og kommende nedleggelser kan få fatale følger for pasientene, mener divisjonstillitsvalgt for FO ved Sykehuset Innlandet, Olav Neerland, som frykter økt grad av selvmord i mjøsfylkene.
– De prøver å frikoble seg fra hele intensjonen i opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Som om den ikke teller lenger, sier divisjonstillitsvalgt for Norsk Psykologforening Line Lysbakken.
Den nasjonale opptrappingsplanen gikk fra 1998 til 2008. De planlagte kuttene på 157 millioner kroner tilsvarer 87 prosent av midlene (180 millioner kroner) som regionen fikk i hele opptrappingstiåret.
Lite igjen til DPS
Ifølge Sykehuset Innlandet er kuttene med vekt på reduksjon i sengeplasser ved sykehusene i tråd med nasjonale føringer. Isteden skal de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) styrkes med vekt på akuttfunksjoner, heter det.
– Vi er ikke imot at man bygger opp dagbehandling ved distriktspsykiatriske sentre som alternativ til sengeplasser. Men med kuttene som skjer nå, vil det ikke bli penger til DPS-ene en gang, sier Neerland.
Ved Gjøvik DPS har hele den nye sengeavdelingen på ti plasser stått tom siden åpningen i juni i fjor. Det mangler driftsmidler. Lillehammer DPS har måttet senke kapasiteten fra 18 til åtte sengeplasser.
– Et politisk ansvar
Nå prøver de tillitsvalgte å få helseministeren til å gjøre noe.
– Det offentlige helsevesenet er til syvende og sist et politisk ansvar. Da må helseministeren sørge for at hun har rådgivere som gir faglig forsvarlige råd, sier divisjonstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, Anne Bi Hoffsten
Faglig uforsvarlig
– Det som skjer nå er langt fra faglig forsvarlig. Ministeren har delegert avgjørelsene ned til helseforetakene. Men de som driver helsetjenester skal ikke legge tilbudet rett over grensa på hva som er faglig forsvarlig, de skal legge seg langt over. Du kan ikke ta vekk 11 prosent uten at det får faglige konsekvenser, sier divisjonstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Svein Martin Luth.
– Problemet er at hva som anses forsvarlig blir bestemt etter økonomiske kriterier. Å argumentere med at Sykehuset Innlandet har fått sin ramme å forholde seg til, er helt irrelevant for den enkelte pasient som trenger hjelp, skyter Olav Neerland inn.
Han tror møtet i dag bare var starten på en lang prosess i jobben for å redde det psykisk helsevernet i innlandet.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim