Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

– Vi vet hvilke avdelinger ruspasientene går inn og ut av og hvilke som fungerer. Etter å ha brukt fire år på å bygge opp fagmiljøet, legges det ned med et pennestrøk. Det er skremmende at så store avgjørelser skjer uten faglig debatt. Beslutningen bygger på byråkrati og maktutøvelse, sier Marit Nybø til Fontene.

Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnoser (TEDD) ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo ble lagt ned 1. mars.

Tilbudet rettet seg mot en gruppe som er blant de vanskeligste å behandle, de som i tillegg til tung rusavhengighet har alvorlige psykiatriske diagnoser inkludert psykoser og personlighetsforstyrrelser.

I et intervju med fagfeltets eget nettsted, dobbeltdiagnose.no, beskriver Marit Nybø nedleggelsen som en lukket og mystisk prosess, med intense brytninger, preget av hemmelighold og avventing og passiviserende maktutøvelse.

– Helt åpen prosess

– Det stiller jeg meg helt uforstående til, sier avdelingssjef og overlege Jan Fredrik Andresen ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus til Fontene.

Andresen er ansvarlig for fordelingen av sparepakkene som blant annet førte til TEDDs opphør.

– Prosessen har vært helt åpen, inkludert en styringsgruppe hvor representanter for de ansatte deltok, med offentlig tilgjengelige referater, allmøter og en egen nettside om omstillingene.

– Fikk munnkurv

Men Marit Nybø mener fagmiljøet ved TEDD ble påsatt munnkurv for å sikre at nedskjæringene gikk som de skulle.

– Det er smålig at de ansatte ved TEDD ble nektet å uttale seg faglig i denne saken. De ble nektet å delta på konferanser og holde innlegg om erfaringene sine.

Overlege Andresen er uenig.

– Vi har ikke nektet noen å uttale seg. Men vi har en struktur på hvem som uttaler seg om hva.

Som privatperson eller som tillitsvalgt uttaler man seg selvfølgelig om hva man vil, påpeker overlegen.

– Om Nybø tenker på møtet i fagrådet (som skulle ta stilling til nedskjæringene, journ. anm,), hvor det var et ønske om at Grete Larsen (daværende leder og primus motor bak TEDD, journ. anm.) skulle komme, så stemmer det at vi isteden sendte assisterende avdelingssjef, som kunne uttale seg på vegne av alle enhetene, ikke bare TEDD. Det stemmer ikke at vi nektet Larsen å være til stede, sier Andresen.

Mister ryggdekningen

At TEDD forsvant skjedde ikke som følge av faglige vurderinger, mener Nybø.

Hun er sosionom med mange års fartstid i arbeid med rusavhengige og boligsosialt arbeid. De siste fire årene har hun ledet Kirkens Bymisjons boligsosiale arbeid Bybo med ansvar for 80 rusavhengige beboere. For å være i stand til å bosette tunge rusmisbrukere med psykiatridiagnoser ute i samfunnet, var Bymisjonen helt avhengig av å ha en profesjonell, fleksibel sengepost i ryggen, påpeker Nybø.

– Særlig når vi beveger oss inn i grenselandet opp mot bruk av tvang, sier Nybø.

Men det er dårlig bruk av penger, ifølge Jan Fredrik Andresen.

– Det var ikke god ressursbruk at folk ble liggende på sykehuset fordi bydelene ikke klarte å stille opp med boliger. Denne oppfølgingen er langt på vei kommunens ansvar.

– Å bruke imot TEDD at de hadde mange liggedøgn er rett og slett juks, reagerer Marit Nybø.

– TEDDs store bekymring var nettopp at det ikke var boliger som ventet pasientene ute i bydelene. TEDD var tvert imot en pådriver opp mot bydelene og oss i Bymisjonen for at vi skulle videreutvikle botilbudene.

– For få nøt godt av TEDD

I alt 179 rusavhengige rakk å få behandling ved TEDD.

TEDD kunne vise svært gode resultater med færre tilbakefall og få dødsfall, slik det framgår i Evaluering av Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose (Sverdrup, Borge, Angell & Fyrand - Rapport 2011/5, Diakonhjemmet høgskole).

TEDD gjorde mye bra, innrømmer Andresen.

– Men de dekket ikke behovet. I Oslo lever rundt 400 mennesker med dobbeltdiagnose. Da er 12 plasser, som ved TEDD, for lite. Det vil gagne hele gruppen at vi nå bruker midler på å gjøre alle deler av apparatet bedre.

Politikk i tåkeland

Litt av det som spares på å legge ned TEDD sprøytes inn i de ambulante tjenestene, det vil si hjemmebesøk og utegående tjenester. De rustes opp fra rundt 15 stillinger til opptil 40 stillinger. Psykiatrien ved Diakonhjemmet sykehus skal dessuten samarbeide tettere med Rusakuttmottaket ved Aker sykehus, forsikrer overlege Andresen.

Det utlikner ikke det faktum at psykiatrien ved sykehuset kuttes med 40 millioner kroner og et 30-tall stillinger.

Marit Nybø får ikke det til å rime med stortingsvedtak om satsing på rusomsorg og psykiatri.

– Vi klarer ikke lenger å se sammenhengen mellom det politikerne beslutter og det helseforetakene faktisk gjør. Helseforetakene har skapt lang avstand fra ministeren og ut til oss i tjenestene. Den politiske styringen forsvinner på veien, sier Nybø.

Hun tror at tilsvarende kutt i sengeposter for revmatikere eller hjertepasienter aldri kunne skjedd. Men rusavhengige står laglig til for budsjettkutt.

Stillesone

– Hvorfor har ikke Bymisjonen, som en av TEDDs viktigste samarbeidspartnere, hevet stemmen før nedleggelsen var et faktum?

– Jeg angrer at vi ikke spurte mer om hva som egentlig holdt på å skje, sier Nybø.

– Vi posisjonerte oss til støtte for dem, men det var ikke opplagt hva som var lurt å gjøre for å berge TEDD. Det er ikke lett når alle nivåer du møter sier de rette tingene. Slik verden er, er det ingen som kan snakke. Alle har munnkurv, både ansatte i helseforetaket og de politiske nivåene under departementet. Hadde noen i kommunen sagt det jeg sier nå, ville de mistet jobben.

Brutalt avbrekk

Nybø frykter nå at mange av dem som får boligsosial oppfølging via bydelene og Kirkens Bymisjon får et svekket tilbud, med avbrutte behandlingsopplegg ved Diakonhjemmet sykehus.

– Det er lange prosesser å gjenoppbygge systemene og hjelperelasjonene rundt den enkelte.

– Står det om liv?

– Jeg vil ikke gå inn i en slik VG-retorikk. Men for mange av beboerne våre kommer nedleggelsen relativt brutalt.