Ny giv for utviklingshemmede
Arbeidet med en stortingsmelding om utviklingshemmede begynner nå, under ledelse av inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen. Det største som har skjedd siden tidlig 1990-tall, mener NFU-leder Jens Petter Gitlesen.
solfrid.rod@lomedia.no
En stortingsmelding vil løfte utviklingshemmede ut av skyggen og få ansvarsreformen tilbake på sporet, mener Gitlesen.
Han har vært pådriver for å legge arbeidet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Om de ikke har så mye kunnskap om utviklingshemmede, har de det rette vokabularet og de nødvendige perspektivene, mener NFU-lederen.
– De jobber for likestilling og inkludering. Det er akkurat det vi vil ha.
Mer og mer utenfor
Bakgrunnen for meldingen er den voksende bunken dokumentasjon på at utviklingshemmede bor i stadig større samlokaliserte bofellesskap og stenges mer og mer ute fra arbeid og aktivitet ute i samfunnet. Det meste foregår i boligen. Et enstemmig storting vedtok før jul å legge press på regjeringen for å få ansvarsreformen tilbake på sporet.
I går kveld troppet barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen opp på NFUs kontor og forsikret at arbeidet settes i gang nå.
Thorkildsen skriver på sin facebookprofil at viktige stikkord for meldingen er bolig, arbeid, helse, fritid og rettssikkerhet. «Dette handler i bunn og grunn om at Norge skal være for alle. At ulike mennesker skal ha like muligheter», skriver statsråden.
Krever sanksjoner
Jens Petter Gitlesen forventer at meldingen gir tilsynsmyndighetene mulighet for å sanksjonere lovbrudd. I dag kan kommunene ustraffet bryte utviklingshemmedes rettigheter, det signaliserer at gjeldene lovverk ikke er så viktig, mener han. Et system av sanksjoner vil derimot løfte utviklingshemmedes rettigheter og interesser, fastslår Gitlesen.
– Motivasjonen er ikke å bøtelegge, det gir bare kommunene enda dårligere økonomi. Men vi må ha et system der trussel om økonomiske sanksjoner forebygger feil. Tenk deg selv, hvis du fikk beskjed om at Fontene får en million i bot hvis dere ikke retter opp sånn og sånn, da ville du fått motivasjon for endring.
Arbeid som rettighet
Mens antall tiltaksplasser har økt, har utviklingshemmedes deltakelse i alle former for arbeid og aktivitet sunket betraktelig siden 1990-tallet. Gitlesen mener regjeringen må vurdere om arbeid skal bli en individuell rettighet for dem som står lengst unna arbeidslivet. Det vil være god samfunnsøkonomi, mener han.
Videre mener han den kommende meldingen må stramme inn Husbankens praksis når det gjelder tilskudd til boligbygging. Som tidligere omtalt i Fontene, deler Husbanken raust ut statlige midler til byggeprosjekter som strider mot politikken Stortinget har vedtatt og mot Husbankens byggeregler under ansvarsreformen. Det må det bli slutt på, krever NFU.
Det største siden reformen
Gitlesen mener meldingen må legges fram for det sittende stortinget, det vil si seinest våren 2013. Siden Stortinget allerede har vedtatt at reformen skal evalueres, vil eventuell kritikk fra opposisjonen handle om at regjeringen ikke går langt nok, mener han. Og ser gjerne at utviklingshemmedes levekår blir tema i valgkampen.
– Mye av det du ønsker ut av denne meldingen er allerede i orden på papiret, men følges ikke i praksis. Hva vil enda et dokument egentlig bety for utviklingshemmede?
– Dette er det største som har skjedd siden reformen. Meldingen vil gi utviklingshemmede politisk prioritet og stramme inn dagens praksis. Det skal ikke utredes mer nå, nå skal det komme konkrete tiltak.
Siste nytt
De ansatte ved Nav Årstad er fortsatt preget etter drapet på en kollega for snart to år siden, forteller både leder og tilltisvalgt. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet i Bergen: 25 ansatte har sluttet hittil i år
Hanna Skotheim
Steile fronter i kjønnsdebatten skremmer fagfolk: – Vi er redde for å krenke
Mye lest
John Kjetil Støle mener politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir.
Erling Slyngstad-Hægeland
John Kjetil har ofte vært frustrert på barnevernet. Nå blir han sosionom for å forstå dem bedre
Vi må forstå at det er skadelig å flytte barn så ofte som fem ganger, skriver Roar Lillebostad.
Colourbox/Privat