JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frelsesarmeen vokser

Frelsesarmeen har nesten doblet inntektene sine på ti år.

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

I 2001 hadde Frelsesarmeen 605 millioner kroner i driftsinntekter. I 2010 passerte inntektene 1,1 milliarder kroner. Det er en økning på 87 prosent.

Mer aktivitet, mer arv

Veksten skyldes i hovedsak at Frelsesarmeen har hatt en stor økning i testamentariske gaver.

Det har også vært en økning i tjenester organisasjonen utfører på oppdrag fra helseforetak, staten og kommunene, bekrefter leder for Frelsesarmeens sosialtjenester, Lindis Evja. Den økte aktiviteten skjer blant annet innen rusomsorg, barnevern og eldreomsorg.

Innen rustiltakene har det skjedd en dreining over mot langtidsopphold, som koster mer og dermed driver opp regnskapstallene.

– Frelsesarmeen hadde i 2010 et årsresultat på 35 millioner kroner, hva brukes pengene til?

– Testamentariske gaver er svært uforutsigbare, derfor er vi glad for årsresultatet i 2010. Som arbeidsgivere har vi forpliktelser overfor ansatte gjennom lønn og pensjon. Det gir oss en buffer for fremtiden og til å utføre vårt oppdrag. Flere av tiltakene vi driver får delvis eller ikke støtte fra det offentlige. Det gjelder utdeling av mat til fattige, arbeid blant eldre, fengselsarbeid, ettersøkelsesarbeid samt arbeid blant rusavhengige og romfolket.

Frelsesarmeen har ingen eiere som tar ut utbytte av overskudd, understreker Evja.

Travle slumstasjoner

Både slumstasjonene og velferds- og omsorgssentrene har sett en stor økning i antall henvendelser, forteller Elin Herikstad. Hun leder Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling. Nye grupper preger tilstrømningen: Barnefamilier og arbeidssøkere fra forskjellige land i Europa. Mens mange før kom østfra, kommer et økende antall nå fra sør – framfor alt fra Spania.

– De har kommet i håp om jobb, men innser etter et par uker at det ikke er enkelt. De bruker de hjelpetjenester som finnes, også oss, sier Herikstad.

Brobygger til Nav

Stor tilgjengelighet kan være med å forklare pågangen.

– Vi har direkte kontakt med dem som har det vanskelig. Vi ser endringer tidlig og kan kjenne på pulsen hva som skjer ute i samfunnet. Vi kan lage tiltak raskt etter hvert som vi ser problemene. Mange av dem vi møter synes det er veldig ålreit å få hjelp av frivillige. De kan knytte kontakt på en annen måte, sier Herikstad.

–Har folk en terskel mot å gå til det offentlige?

– Det er ganske mange som faller utenfor de offentlige tilbudene fordi de ikke klarer å ta opp telefonen og ringe Nav.

De fleste som henvender seg sliter med både bolig, helse og arbeid. Da kommer man ikke utenom Nav, mener Herikstad. Frelsesarmeens veiledningstjeneste bistår hvert år mennesker med å forholde seg til den offentlige sosialtjenesten.

– Mange er i konflikt med Nav. En del har brukt opp mulighetene sine der eller har et dårlig forhold til saksbehandleren sin. Da kan vi være en brobygger.

Mer rus

Også innen rusarbeidet har armeen flere hjul gående enn før. Siden 2009 har de doblet antall behandlingsplasser på Vestlandet. Etter nedturen da Håpets dør med sine 28 behandlingsplasser tapte anbudet i Helse Sør-Øst og måtte stenge, satser armeen på ny kontrakt i årets runde. Det forteller seksjonsleder for Frelsesarmeens rusomsorg, kaptein Knut Haugsvær.

For tre år siden åpnet Gatehospitalet i Oslo, som fungerer som en forberedelse for de mest utslitte før de kan legges inn på sykehus. Også Feltpleien er bygget ut flere steder på Østlandet og i Nord-Norge. Flere kommuner bruker Frelsesarmeens dagsverk, et lavterskeltiltak for rusavhengige. Også Bosatt, som er Frelsesarmeens botilbud med oppfølging for rusavhengige, opplever økt pågang fra kommunene.

Norges Røde Kors: 1,3 mrd. kroner

Frelsesarmeen: 1,1 mrd. kroner

Kirkens Bymisjon Oslo: 884 mill. kroner

Blå Kors Norge: 798 mill. kroner

Norsk Folkehjelp: 797 mill. kroner

Norges Røde Kors: 1,3 mrd. kroner

Frelsesarmeen: 1,1 mrd. kroner

Kirkens Bymisjon Oslo: 884 mill. kroner

Blå Kors Norge: 798 mill. kroner

Norsk Folkehjelp: 797 mill. kroner