Skolen som mulighet
Sosialarbeidere er for lite opptatt av barnevernsbarnas utdanning, beklager professor Robert Gilligan. Man skal ikke gi opp ungdom fordi de har et dårlig utgangspunkt, understreker han.
Saken oppsummert
Mange sosialarbeidere tviler på om det er mulig i det hele tatt å få til positive endringer, siden utfordringene er såpass store, erfarer Gilligan.
Han er professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Trinity College i Dublin og gjestet i forrige uke Norsk barnevernsambands barnevernkongress. Der snakket han om skole som arena for inkludering og nye muligheter.
Utsatt for mobbing
Barn og unge under barnevernets omsorg har både faglige og sosiale utfordringer på skolen. Flere har lese- og skrivevansker. I tillegg kan de yte dårligere enn evnene skulle tilsi.
Gutter ser ut til å yte dårligere enn jenter, forteller Gilligan.
Kontakt med barnevernet er én risikofaktor i forhold til utestengning og mobbing. I tillegg kan en annen etnisk bakgrunn skape ytterligere grobunn for erting. Det samme gjelder funksjonshemminger. Er det flere slike faktorer sammen, blir effekten desto større, advarer Gilligan.
Han mener at lærere oftest ikke er oppmerksomme på mobbing i skolen. I den samme klassen, kan elever fortelle at «folk hater meg» og «de slår meg». Lærerne på sin side forteller om at «elevene mener ikke å være slemme» og «de kommer oftest overens».
Nye sjanser
En følelse av mestring kan ha stor betydning, og særlig for vanskeligstilte ungdommer, avslutter Gilligan.
– Resiliensforskningen viser at ungdom som har opplevd vanskeligheter kan trenge litt ekstra tid. Men de kan også lykkes.
Gilligan påpeker at det alltid må finnes muligheter til å prøve på nytt. Ofte er det ikke så mye som skal til, forteller Gilligan, og poengterer:
– Det viktigste er å være lydhør overfor det enkelte barnet.
I ett tilfelle var det nok at en ny lærer ga barnet muligheten til å bli «sett» på en ny måte. Da eleven hadde gjort leksene sine hjemme, ga læreren anerkjennelse for det gode arbeidet foran klassen.
Slikt kan bidra til ny motivasjon, fastslår Gilligan.
Fosterforeldre som rollemodeller
Også fosterforeldre har betydning for barn og unges skolegang, sier Gilligan. Han viser til prosjekter hvor man har testet effekten av økt utdanningsfokus hos fosterforeldre.
Familiene fikk tilsendt utdanningsmateriale som de skulle følge opp i forhold til fosterbarna sine. Effekten viste seg å være god.
Man skal ikke undervurdere effekten av fosterforeldre som rollemodeller, påpeker Gilligan.
Flere saker
Berit Jacobsen er leder i Norsk barnevernlederforening. Hun mener det ikke nødvendigvis er mindre krevende å jobbe i en liten barnevernstjeneste.
Fartein Rudjord
Skal ledere i små barnevernstjenester tjene minst?
Brian Cliff Olguin
Sjekk hva barnevernslederen i din kommune tjener
Kjell Arne Lie synes ikke hans eget forbund har vært helt tydelige i spørsmålet om masterkrav i barnevernet.
Hanna Skotheim
Han mener forbundet motsier seg selv i debatten om masterkrav
Marius Kristiansen og Kjell Grinden har vært konferansierer på Morodalfestivalen i mange år. Her er de ikledd konferansier-dressene.
Tove Grønli
Marius vant kulturpris: – Verdens beste sidekick
Huthayfa Abusseriya dro til Egypt sammen med mange andre palestinaaktivister. Bildet er tatt i forbindelse med en demonstrasjon foran Stortinget i fjor høst.
Hanna Skotheim
Norsk-palestinsk sosialarbeider arrestert i Egypt: – Alt jeg vil er at barna i Gaza skal få mat
Ole Henrik Kråkenes er fornøyd med at FO-medlemmene mest sannsynlig får reallønnsvekst i år.
Jan-Erik Østlie