Skolen som mulighet
Sosialarbeidere er for lite opptatt av barnevernsbarnas utdanning, beklager professor Robert Gilligan. Man skal ikke gi opp ungdom fordi de har et dårlig utgangspunkt, understreker han.
Saken oppsummert
Mange sosialarbeidere tviler på om det er mulig i det hele tatt å få til positive endringer, siden utfordringene er såpass store, erfarer Gilligan.
Han er professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Trinity College i Dublin og gjestet i forrige uke Norsk barnevernsambands barnevernkongress. Der snakket han om skole som arena for inkludering og nye muligheter.
Utsatt for mobbing
Barn og unge under barnevernets omsorg har både faglige og sosiale utfordringer på skolen. Flere har lese- og skrivevansker. I tillegg kan de yte dårligere enn evnene skulle tilsi.
Gutter ser ut til å yte dårligere enn jenter, forteller Gilligan.
Kontakt med barnevernet er én risikofaktor i forhold til utestengning og mobbing. I tillegg kan en annen etnisk bakgrunn skape ytterligere grobunn for erting. Det samme gjelder funksjonshemminger. Er det flere slike faktorer sammen, blir effekten desto større, advarer Gilligan.
Han mener at lærere oftest ikke er oppmerksomme på mobbing i skolen. I den samme klassen, kan elever fortelle at «folk hater meg» og «de slår meg». Lærerne på sin side forteller om at «elevene mener ikke å være slemme» og «de kommer oftest overens».
Nye sjanser
En følelse av mestring kan ha stor betydning, og særlig for vanskeligstilte ungdommer, avslutter Gilligan.
– Resiliensforskningen viser at ungdom som har opplevd vanskeligheter kan trenge litt ekstra tid. Men de kan også lykkes.
Gilligan påpeker at det alltid må finnes muligheter til å prøve på nytt. Ofte er det ikke så mye som skal til, forteller Gilligan, og poengterer:
– Det viktigste er å være lydhør overfor det enkelte barnet.
I ett tilfelle var det nok at en ny lærer ga barnet muligheten til å bli «sett» på en ny måte. Da eleven hadde gjort leksene sine hjemme, ga læreren anerkjennelse for det gode arbeidet foran klassen.
Slikt kan bidra til ny motivasjon, fastslår Gilligan.
Fosterforeldre som rollemodeller
Også fosterforeldre har betydning for barn og unges skolegang, sier Gilligan. Han viser til prosjekter hvor man har testet effekten av økt utdanningsfokus hos fosterforeldre.
Familiene fikk tilsendt utdanningsmateriale som de skulle følge opp i forhold til fosterbarna sine. Effekten viste seg å være god.
Man skal ikke undervurdere effekten av fosterforeldre som rollemodeller, påpeker Gilligan.
Flere saker
Erlend Tønnesen er utdannet barnevernspedagog og er klubbleder på Stikkontakten Gamingsenter. Der har han nok å henge fingrene i.
Hanna Skotheim
Erlend er på jobb hele tida: – Jeg har fritidsklubben i lomma
– De kan legge igjen så mye penger de vil, men det må sikres i praksis. Det er Anette Wagles dom over statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag.
Hanna Skotheim
172 millioner til unge uten jobb: – Pengene må gå til dem som følger dem opp
Ole Tommy Meland er hovedtillitsvalgt i Asker. Kommunen har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene.
Hanna Skotheim
Kritisk til kommuneøkonomien: – Redd velferdsstaten forvitrer
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) legger onsdag fram statsbudsjettet for 2026.
Jonas Sandboe
Vil gi mindre sosialhjelp til familier som mottar barnetrygd
FO-leder Marianne Solberg er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
Hanna Skotheim
FO-lederen skuffet over regjeringen: – Dessverre ikke et budsjett for forebygging
Truls Wiberg er vernepleier, ansatt i barnevernstjenesten i Bærum.
Anne M. Odland