Jan-Erik Østlie

Regjeringen jobber for tida både med en stortingsmelding og en stortingsproposisjon om barn og straff.

Derfor trenger Jan Bøhler og Tove-Lise Torve, begge arbeiderpartipolitikere i justiskomiteen, påfyll fra fagfolk. I forrige uke inviterte de til miniseminar i Stortinget om barn og straff.

Ettervernet avgjørende

Barneombud Reidar Hjermann ønsker seg en mye tettere og individuelt tilpasset oppfølging av barn som begår kriminelle handlinger og pekte på betydningen av ettervernet i barnevernstjenesten.

– Et godt ettervern kan føre til at historien om et barnevernsbarn kan bli en lykkelig historie. Når et barn soner en fengselsstraff, må de fengselsansatte vite hvem saksbehandleren i barnevernet er. Sånn er det ikke bestandig nå, sa han.

Overvåkes for dårlig

Hjermann viste til FNs barnekonvensjons grunnleggende premiss om at det alltid skal tas hensyn til barnas beste. Dessuten slo han fast at straff på lang sikt ikke hjelper når det gjelder barn.

Særlig bekymret er Hjermann for at det mangler sentrale føringer for hvordan barn behandles i politiarrest og at myndighetene overvåker dette for dårlig.

Det er bekymringsfullt mange innsettelser av barn i fengsel og uakseptabelt lang sittetid i en del tilfeller, mener Hjermann.

Pragmatiker

Barneombudet ønsker ikke at det skal sitte barn i fengsel. Han vil ha alternative tiltak der soningen kan gjennomføres. Hjermann ser seg imidlertid nødt til å være pragmatiker.

– Vi setter barn i fengsel i dag og må derfor gjøre det beste ut av det, sier han.

Og viser til at Norges eneste barnefengsel, Ungdomsenheten i Bergen fengsel, trolig er det beste soningsalternativet i et fengsel i hele verden.

Ungdomsenheten

Institusjonen startet opp første september 2009. Den har to åpne og to lukkede plasser og har hatt fullt belegg siden i fjor vår. 18 ansatte jobber i team og i turnus pluss en leder og nestleder, og enheten har en døgnpris på om lag 10.000 kroner (Ila har til sammenligning 3000 kroner).

Halvparten av de ansatte har fengselsfaglig bakgrunn, den andre halvparten sosialfaglig utdanning. Bemanningsfaktoren er to til en, noe som er helt unikt i norsk kriminalomsorg.

Totalt har det vært 16 barn inne i Ungdomsenheten siden oppstarten, ni på dom og sju i varetekt. Samtlige av disse hadde hatt oppfølging fra barnevernet ved innsettelse.

Ikke sammen med voksne

På miniseminaret var også Ingun Fornes, stipendiat ved Universitetet i Bergen og sekretær i utvalget bak NOU Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll. Fornes fortalte at forholdene i norske fengsler ikke er tilpasset barn, og at kompetansen om barn blant de fengselsansatte heller ikke er god nok.

Artikkel 37 i FNs barnekonvensjon hjemler for at barn kan fengsles dersom det er siste utvei. Det er altså et krav at andre alternativer skal være vurdert og at den norske staten derfor plikter å ha alternative muligheter.

– Ifølge barnekonvensjonen skal barn ikke sone sammen med voksne. Her har norske fengselsmyndigheter brutt barnekonvensjonen i mange år. Den norske begrunnelsen er at de har vurdert det å sone sammen med voksne å være til barnets beste, men dette har blitt sterkt kritisert, sier Fornes.

Tre ankepunkter

Stipendiaten har også studert svenske forhold der straffeansvaret for barn er overført fra kriminalomsorgen til sosialomsorgen. Faren med dette er at terskelen kan bli lavere og at flere blir plassert i institusjon, mener hun og lister samtidig opp tre ankepunkter mot dagens praksis:

– Ungdomsenheten bør kalles et fengsel, vi må ikke forskjønne navnet.

– Antall barn i fengsel må reduseres.

– Forholdene for barn i fengsel må forbedres.

Bedre enn ordinært fengsel

– Vi ønsker heller ikke barn i fengsel, men ser helst at barnevernet tar seg av disse – ikke kriminalomsorgen slik det er nå, sier Eli Myhrvold, leder av FOs faggruppe for ansatte i kriminalomsorgen.

Myhrvold, som ikke var til stede på seminaret i Stortinget, mener at i mangel av noe bedre, er Ungdomsenheten i Bergen en bedre løsning enn ordinært fengsel for disse barna. Hun er imidlertid skeptisk til at nærhetsprinsippet fravikes da mange av de barna som skal sone her ikke bor i bergensområdet, men på helt andre steder i landet.