Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Inkluderingsminister Audun Lysbakken har varslet tøffere lut overfor kommuner som motarbeider ansvarsreformen med store, institusjonsliknende bofellesskap. Et brev til Bamble kommune kan tyde på at han mener alvor.

Her uttrykker departementet bekymring for at de planlagte boligene i Reiduns vei strider mot intensjon i ansvarsreformen og etterlyser kommunens faglige vurderinger.

Departementet går detaljert til verks om plassering av fellesrom og arkitekttonisk utforming.

Behandles til uka

Rådmann Tore Marthinsen sier til Fontene at brevet fra departementet skal gjennomgås grundig på mandag. Inntil da er det umulig å si om det vil rokke ved kommunens planer, sier Marthinsen.

– Hvilke vurderinger gjorde dere da dere planla de 21 boligene?

– Vi vurderte at dette ikke ligner på institusjon. Leilighetene ligger i et boligfelt i et idyllisk område. Det er vanskelig å forklare når du ikke har vært der. I tillegg vurderte vi at dette er en effektiv driftsform for en kommune.

– Husbanken anbefaler maks åtte personer i bokollektiver. Det er et stort hopp opp til 21?

– Ja, men det er flere enn åtte i dag også. Vi mener dette gir et godt tilbud. Om brevet fra departementet vil endre planen, kan jeg ikke si noe om før til uka.

Brukerne viktigst

Ordfører Jon Pieter Flølo (FrP) har ikke noe imot at departementet stiller spørsmål, men er langt mer interessert i hva beboerne og deres verger mener om saken.

– Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det tilføyd at vi skal ha utstrakt brukermedvirkning. Jeg kjenner mange av dem og vet at de ønsker å bo slik. Men vi har bestilt en rapport om dette. Skulle den vise at brukerne ønsker noe annet, da kan vi ikke bygge, det er min mening, sier Flølo.

– Departementet mener planene er i strid med intensjonen i ansvarsreformen. Hva tenker du om det?

– Nå kjenner ikke jeg intensjonen i detalj, men jeg har jobbet 25 år som lensmann i Bamble, og er veldig opptatt av at kommunen skal ta godt var på de gruppene som faller litt utenfor. Det er brukerens behov vi legger til grunn. Intensjonen om integrering har jo ikke vært helt vellykket.

– Mener du intensjonen er feil?

– Nei, intensjonen er god, men praksis er litt ulik. Den gir oss ambisiøse utfordringer som vi må løse til beste for brukerne. Det er det som er viktig for oss, ikke hva de gjør andre steder i landet.

– Hva synes du om at departementet blander seg opp i hva dere gjør i kommunen?

– De må gjerne spørre. Vi skal svare, avslutter Flølo.

God respons

Inge Ovesen, avdelingsdirektør i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, bekrefter at denne type brev, der kommunen må svare for seg, er noe nytt. Kan hende er det sendt et og annet tilsvarende bekymringsbrev tidligere, men ikke så omfattende, sier Ovesen.

Han kobler dette til informasjons- og utviklingsprogrammet som regjeringen lanserte i fjor.

– Etter det har vi fått mange henvendelser. Vi er veldig fornøyd med responsen. Noe av hensikten er jo nettopp å øke bevisstheten og kunnskapen om disse problemstillingene, sier Ovesen.

En tydelig trend

Som tidligere omtalt i Fontene, reiser de såkalte omsorgsgettoene seg i flere kommuner, blant annet Bodø, Moss, Trondheim og Bergen.

I forrige uke kom i rapporten Innfridde mål eller brutte visjoner? av forskerne Sylvia Söderström og Jan Tøssebro. Den konkluderer med at flere utviklingshemmede bor i større og mer sammensatte bofellesskap i 2010 enn tidligere.

Rapporten er en trendanalyse om levekårene for utviklingshemmede de siste 20 årene og baserer seg på undersøkelser gjennomført i 1989, 1994, 2001 og 2010.

Gjennomsnittlig bor de som fikk ny bolig etter 2000 i et bofellesskap med 8 personer. Det er mer enn dobbelt så mange personer som Husbankens anbefalte maksgrense.