Nordmenn elsker å høre utlendinger beskrive Norge: et vakkert land bebodd av snille og fredselskende mennesker. De fleste er jo høflige og finner noe hyggelig å si når de blir spurt. Men er nordmenn like høflige? Og klarer vi å høre beskrivelser som ikke stemmer med egen selvoppfatning? I denne boka får vi et glimt av hvordan det er å oppleve Norge utenfra, og alt er ikke like smigrende. Hvorfor er det for eksempel så vanskelig å si ”unnskyld”? Hvorfor er det så få som smiler? Og i det hele tatt, hvilke sosiale kontrakter er innebygd i den norske tausheten?Skribentene forenes av sin opplevelse av å komme utenfra, men er ellers høyst ulike når det gjelder innfallsvinkler.Flere peker på nordmenns forhold til naturen som en inngang til vår menneskelighet. Og stikk i strid med det mange tror, er det slett ikke sikkert at vi er så uformelle. For en amerikaner kan norske selskapeligheter virke riktig stivt. Det er ikke lett å få kontakt med nordmenn, og vi virker både innesluttede og egoistiske for mange.På den annen side er det flere som lovpriser tryggheten i velferdsstaten, alle rettighetene som loven gir mennesker i Norge. De er ikke like selvfølgelige for alle.Boka tilbyr både langtrukne selvfølgeligheter og interessante analyser, og er egnet for alle som ønsker innspill på den norske kulturen.

Mia Paulsen