Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Barn på flukt kan ikke sees bare som vedheng til voksne, de har krav på individuell behandling, heter det i en uttalelse fra FO.

Forbundet mener Maria Amelie-saken aktualiserer et problemområde i norsk asylpolitikk. Barn får ofte ikke egen asylsak, de blir ikke hørt, og deres beskyttelsesbehov blir ikke vurdert, fastslår FO.

Eget rettssubjekt

Barnekonvensjonen gir barn rett til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet:

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn», fastslår konvensjonen, som Norge har forpliktet seg til å følge.

Barnets beste

FO minner om at barn kan ha særskilte behov for beskyttelse som ikke framkommer i de voksnes søknad. «I norsk asylpolitikk blir ikke dette tatt hensyn til, og Maria Amelie er et godt eksempel på det. Hun hadde vært på flukt en årrekke og kom til Norge da hun var barn, men hun har aldri fått en individuell vurdering av sin sak», uttaler FO.

I tillegg mener FO det er kritikkverdig at Norge straffer barn for foreldrenes handlinger. Flyktningbarna som har bodd så lenge i landet at deres hovedtilknytning er til Norge, må få sine saker vurdert på nytt, krever FO. Og legger til at hensynet til barnets beste må veie tyngst i slike saker.

18 000 papirløse

Maria Amelie ga papirløse et ansikt da hun i fjor høst utga boka «Ulovlig norsk», og ble kåret til årets nordmann av tidsskriftet Ny tid.

Statistisk sentralbyrå anslår at det i Norge oppholder seg om lag 18 000 udokumenterte innvandrere fra land utenfor EU/EØS-området. Av disse anslås to tredjedeler å være avviste asylsøkere.

For å leve i Norge uten tilgang til offentlig hjelp, trengs en egen inntekt. Papirløse arbeider derfor svart som renholdere, kokker og håndverkere.

Begrepet «papirløse» kommer fra det franske sans-papiers. I Frankrike har det vært et begrep siden 1990-tallet, med store politiske aksjoner for å «legalisere» de titusenvis av menneskene som oppholder seg i skjul.

Ut av den svarte økonomien

Både Frankrike, Spania, Portugal og Sverige har i senere år gjennomført amnestikampanjer hvor utlendingene oppfordres til å melde seg og slik få permanent eller midlertidig oppholdstillatelse med adgang til skole, helsestell og andre ytelser.

I 2005 gikk dette tilbudet til de 800 000 udokumenterte innvandrerne som levde under jorda i Spania. De som meldte seg, fikk et skattekort og et helsekort. Helsekortet gir dem tilgang til helsetjenester på linje med spanske statsborgere.

Målet er å trekke dem ut av den svarte økonomien og hindre organisert kriminalitet.