Amerikansk disiplin for norske barn

Atferdsbehandling basert på disiplin og belønning er ikke nødvendigvis best for norske barn, mener forsker ved NTNU.
14.02.2012
14:24
16.12.2013 18:23

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Amerikanske behandlingsmetoder for barn med atferdsvansker vektlegger kontroll, disiplin og belønning. Passer det med vårt syn på barndom og oppdragelse?

Psykologiprofessor Lars Wichstrøm ved NTNU er ikke helt sikker på det. Sammen med kollega Turid Suzanne Berg-Nielsen har han gjennomført forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim.

Snevrere normalitet

Av barna som deltok i undersøkelsen viste 7,1 prosent tegn til psykiske problemer. Problemene som viste seg hyppigst var ADHD, alvorlige atferdsvansker, angst og depresjon. Tilsvarende tall fra undersøkelser i USA ligger mellom 14 og 24 prosent. Er det virkelig så mye bedre å vokse opp i Norge?

– Forskjellen kan henge sammen med ulike samfunnsforhold og synet på hva som er normalt og ikke, sier Wichstrøm.

– De skandinaviske landene er kjent for et mer tillatende og tilbakelent syn på hva som er normalt for barn.

Noe av forklaringen kan også komme av at vansker og symptomer i mindre grad har innvirkning på dagliglivet til barn og foreldre i Norge. Slik funksjonsnedsettelse er en nødvendighet for å få en diagnose. Kanskje takler foreldre og barnehagen slike vansker bedre i Norge enn i USA, foreslår professoren.

Trykk på disiplin

Forskeren har selv bodd perioder i ulike deler av USA og gjort sine personlige observasjoner.

– De har gjerne et stort trykk på at barn skal oppføre seg, og mer trykk på disiplin enn vi er vant med. Det kan gjøre at barn og voksne lett havner i konfrontasjon. Det kan eskalere i en ond sirkel som kan ende med at foreldrene gir opp og trekker seg.

Siden 1990-tallet er flere behandlingsopplegg for atferdsvansker blant barn og ungdom blitt importert fra amerikanske atferdssentre til Norge. Vårt eget Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, kjent som Atferdssenteret, har de siste ti årene trent opp atferdsterapeuter til å jobbe opp mot familier som sliter med atferd. Flere av metodene er patentert og må derfor følge standardene utviklet i USA.

– Kan amerikanske oppleggene, som PMTO (Parental managenent training Oregon), virke direkte uheldig i norsk sammenheng?

– Ikke i og for seg, men vi trenger å undersøke hvor godt de er tilpasset norske forhold. Det meste av forskning som er gjort på det i Norge tyder på at det har noenlunde god effekt. Men jeg skulle gjerne sett at vi kunne prøve ut egenutviklede tiltak som ikke bare var en kopi av de amerikanske.

Belønningssystemer

Wichstrøm peker spesielt på at de fleste amerikanske metodene bygger på at barna får belønning når de oppfører seg.

– Disse belønningssystemene sitter litt lenger inne for oss skandinaver. Men jeg utelukker ikke at vi kan ha noe å lære. Kanskje vi ikke er så gode som vi kunne være til å gi barna ros helt fra starten. Kanskje være mer konsekvente i forhold til de reglene vi setter.

For en del kan det komme som en overraskelse at 7 prosent av førskolebarna sliter med psykiske problemer. Forekomsten er dobbelt så høy blant skilsmissebarn som for barn som bor sammen med begge foreldrene sine. Forkningen gir ikke grunnlag for å si at skilsmisse er årsak til problemene. Trolig bunner de i bakenforliggende forhold, som mangel på intimitet, dårlig samspill og konflikt, forhold som så kan føre til skilsmisse, mener psykologene i Trondheim. En del barn er også genetisk sårbare for å utvikle tidlige psykiske plager.

Les om prosjektet:

Wichstrøm, Berg-Nielsen m.fl.: Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers, Journal of Child Psychology and Psychiatry, published online Dec 29 2011

14.02.2012
14:24
16.12.2013 18:23