- Vernepleierne har et ansvar

Sjefspsykolog Børge Holden mener vernepleierne har et ansvar for å screene brukergruppene de er i kontakt med. – Vi må få kunnskap om lett utviklingshemming inn i utdanningene, sier Holden til Fontene.
16.04.2007
10:47
16.12.2013 00:44

Av mennesker med lett psykisk utviklingshemming, kan bare halvparten ha fått diagnosen, mener Børge Holden, sjefpsykolog ved avdeling for voksenhabilitering ved sykehuset Innlandet HF. Ytterligere 15-20 000 personer burde hatt diagnosen lett utviklingshemming, hevder Holden i Dagens Medisin i april.

- Vernepleierne har et ansvar for screening av sine brukergrupper med tanke på å oppdage personer som kan ha lettere utviklingshemming, og formidle informasjonen videre, sier Holden til Fontene.

- Det er nødvendig å spre kunnskap om denne underdiagnostiseringen, og gruppen det er snakk om. Vi må få en bevisstgjøring i alle helsefagene og pedagogiske fag, sier han.

PPT må bli bedre

Holden er opptatt av at Pedagogisk-psykologisk støttesystem (PPT) gjør mer for å avdekke personer som kan ha utviklingshemming.

- De fleste med lærevansker får tilbud fra PPT gjennom skolen, men PPT har ingen diagnostisk tradisjon og har en kultur for å dempe alvorligheten av mindre lærevansker. De tildekker vanskelighetene. Et eksempel jeg har opplevd er at de ikke oppgir score på evnetester. Dermed blir det vanskelig for andre instanser å ta tak i evneproblemene og gi en diagnose, sier Holden.

Store mørketall

Internasjonalt er det vanlig å regne med at én prosent av befolkningen har utviklingshemming. Ut fra denne antagelsen, kommer Holden fram til sitt anslag på personer som ikke er diagnostisert.

- Det er et anslag og ikke et offisielt tall, men det er klart at det er store mørketall, sier Holden til Fontene.

- I Hedmark skulle det ut fra anslaget være 1900 utviklingshemmede, men de administrative tallene er godt under halvparten, sier han.

I dag er tallet på utviklingshemmede i Norge basert på tall inrapportert fra kommunene. Tallet for 2007 er 19 500 utviklingshemmede. Tallene er basert på personer som mottar bestemte tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, og som er diagnostisert eller regnet som utviklingshemmet.

Feildiagnostisert

Børge Holden mener personer med ulike vansker kan ha fått helt andre diagnoser enn lett utviklingshemming. Han nevner AD/HD som en mulig feildiagnose.

- Folks oppfatning av utviklingshemming er knyttet til personer med atferdsmessig avvik og sterkt begrensede ferdigheter. Det setter rammen for hva en oppfatter som utviklingshemming og gjør at noen opplever diagnosen som støtende, påpeker Holden.

Det er generelle lærevansker på flere områder og mindre svikt på enkelte kognitive evner, som kjennetegner lett utviklingshemming, forklarer Holden.

- Kategorien utviklingshemming er en meningsløs stor kategori. For voksne jeg diagnostiserer som lettere psykisk utviklingshemmet forklarer jeg inngående hva diagnosen innebærer. Jeg forklarer at de har mer til felles med såkalte normale enn med mange av de andre utviklingshemmede, sier Holden.

Ingen automatikk

Olav Linaker, professor i psykiatri ved NTNU, støtter i Dagens Medisin Holdens påstand om underdiagnostisering og mener det kan være en lettelse for mange å få en diagnose. Det gjør at en kan sette i verk riktige hjelpetiltak.

Linaker påpeker i Dagens Medisin at ingen i Norge automatisk screenes for psykisk utviklingshemming.

- Etter at man gjennomførte HVPU-reformen, var det primært dem som var i institusjon og dem som hadde IQ på under 55, som fikk diagnoser og tiltaksplaner og så videre. Den gruppen med IQ fra 50 til 70 ble ikke tatt med - med mindre de hadde store adferdsproblemer - og de ble av økonomiske årsaker ingen interessant gruppe å diagnostisere, uttaler Linaker til Dagens Medsin.

16.04.2007
10:47
16.12.2013 00:44