– Ta plass

Det er ingen grunn til å sørge over at ”sosial” er borte. Den nye helse- og omsorgsloven gir sosialarbeidere større spillerom enn noen gang, mener statssekretær Lotte Grepp Knutsen.
26.01.2012
11:19
16.12.2013 18:13

solfrid.rod@lomedia.no

– Dette er en helselov med sosialt perspektiv. Er ikke det bra da? spurte Grepp Knutsen da hun innledet om samhandlingsreformen på FOs yrkesfaglige konferanse i går.

Redusert til somatikk

Hun er fersk statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, men er godt kjent med FOs frykt for at sosialbegrepet har falt ut, først fra departementet og direktoratet, nå også fra lovens navn.

Forbundet er bekymret for ensidig helsefokus. Det er det ingen grunn til å engste seg for, mener statssekretæren.

– Tvert imot, sosial trygghet er viktig i WHOs definisjon av helse. Den nye loven omfatter alle, og mennesker med sosiale problemer er særlig nevnt, sa Grepp Knutsen.

– Bruk friheten

Den nye loven er profesjonsnøytral. Det vil si at den ikke stiller krav til bestemte profesjoner inn i tjenestene, men kun slår fast at tjenesten skal være forsvarlig.

Der den gamle loven krevde en jordmor, krever den nye ”forsvarlig barselomsorg”. Planen er at mange profesjoner, flere enn i dag, skal bidra til bedre folkehelse.

Regjeringen er overbevist om at kommunene selv vet best hvilken kompetanse de trenger å ansette. Den økte kommunale friheten må sosialarbeidere benytte seg av, mener Grepp Knutsen. Når lovkravet er en forsvarlig rehabiliteringstjeneste kan for eksempel en kommune velge seg en sosionom der den tidligere måtte ansette en fysioterapeut, forklarer statssekretæren.

– Det er min utfordring til dere: Vær relevante! Utnytt samhandlingsreformens fokus på helhet! Ta plass!

Frigjør penger

–Jo mer vi kan forebygge, jo mer penger blir frigjort til den type tjenester dere vil ha mer til, sa Grepp Knutsen.

Og trakk fram en kommunelege i Østerdalen som halverte antall lårhalsbrudd ved å dele ut en bøtte med sand til alle innbyggere over 65 år.

Grepp Knutsen kjenner FO godt fra sin tid som statssekretær for tidligere barneminister Anniken Huitfeldt. Hun gir FO stor ære, både for å ha lært henne mye om hvor skoen trykker i barnevernet og for de nyopprettede stillingene.

– Dere er en viktig premissleverandør, sa hun til den yrkesfaglige konferansen. Og inviterte FO-ere over hele landet til å melde fra om det som ikke fungerer lokalt.

Ikke nytt Nav

Statssekretæren ønsket også å berolige reformslitne kritikere som frykter at samhandlingsreformen blir en ny Nav-reform. Det blir ingen nye forvaltningsnivåer eller nye organisasjonsstrukturer, dette er en retningsreform, fastslo Grepp Knutsen.

- En retningsreform og en holdningsreform, supplerte Elisabeth Kaasa, prosjektleder for kommunehelsessamarbeidet i Vestre viken.

Her er reformarbeidet forankret hos ordførere og rådmenn i alle 26 kommunene. Det er et godt grep, fordi det da blir viktig for dem å lykkes, mener Kaasa.

Deler på ekspertisen

Befolkningen bor i hovedsak i de folketette områdene rundt Oslo, men Vestre Viken dekker også Hallingdalen og Numedalen. For de små kommunene oppover i dalene innebærer reformen tilgang på kompetanse de tidligere har vært for små til å tilby, som for eksempel logoped, forklarte Kaasa.

Noen av de store kommunene har IKT-kompetanse som prosjektlederen mener kan frigjøre et hav av tid i det offentlige apparatet.

– Ansatte i helsevesenet bruker veldig mye tid på å sitte i telefonen for å gi beskjeder som på alle andre samfunnsområder ville blitt gitt i en sikker melding, fordi vi har så dårlige IKT-løsninger.

En ny måte å tenke på

Kaasa irriterer seg over at betalingsordningene har fått så mye oppmerksomhet.

– Det er bar virkemidler. Samhandlingsreformen handler om hvordan vi som fagpersoner skal gjøre jobben vår. Å få alle til å spørre seg selv: Hvordan kan jeg i min yrkesutøvelse bidra til en tydeligere pasientrolle og en tydeligere prioritering.

– Pass på!

Allis Aresdatter, fagkonsulent i FO, appellerte til FO-ere i alle kommuner om å følge med på hvordan reformen utvikler seg. For eksempel har mer enn 100 kommuner etablert frisklivssentraler. Disse skal tilby individuell veiledning og gruppetilbud med tanke på endringsprosesser og mestring. Aresdatter har

– Her må vi være på vakt hele tiden og passe på at sosialfaget ikke faller ut, påminnet Aresdatter forsamlingen.

– Vær synlige!

I likhet med Grepp Knutsen, oppfordrer Aresdatter barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere til å ta plass.

– Samhandlingsreformen trenger vår kompetanse. Hvis det ikke er klart for de som planlegger, må vi sørge for at det blir klart. Vi må være synlige. Søk gjerne jobber utenfor de typiske områdene, oppfordret Aresdatter.

26.01.2012
11:19
16.12.2013 18:13