– Gi oss yrkesfag, ikke pølsegrilling

Flere skolebarn enn noen sinne får spesialundervisning. En sovepute for skolene, frykter foreldrene til de utviklingshemmede barna.
01.12.2010
13:22
16.12.2013 14:47

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Antallet barn i spesialundervisning har økt 31 prosent de siste fem årene, ifølge en fersk KS-rapport.

Tirsdag besøkte seks ungdommer med utviklingshemming Kunnskapsdepartementet, hvor de møtte statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV). De fortalte hvordan det egentlig er å ha spesialundervisning, vekk fra de vanlige elevene. Med seg hadde de bekymrede foreldre, for mye av skolehverdagen består av vaffelsteking, vinduspuss og turer i skogen – såkalt hverdagslivstrening.

– Trist ambisjonsnivå

– De som ikke passer inn i normalen plasseres i spesialklasse, uavhengig av individuelle behov, sier Åslaug Røberg, mor til 17 år gamle Ane.

Ane er snart ferdig med videregående, men skolen hun går på ser ikke ut til å ha forstått hva det betyr. Istedenfor yrkesforberedende opplæring, har «spesialelevene» hele dager hvor de lager hybelmat eller går tur i skogen.

– Det er trist å se at ambisjonsnivået er så lavt. Det samsvarer ikke med hva som skal skje etter endt skolegang. Jeg tror disse spesialgruppene mest gagner skolen, ikke elevene. Jeg ønsker en yrkesrettet utdanning for datteren min, ikke pølsegrilling, sier Åslaug Røberg.

– På barneskolen hadde jo Halvor lekser. Det savner vi, fortalte Marit Wik, mor til Halvor, som går på en videregående skole i Telemark.

– Segregering i skolen

Møtet skjedde i samarbeid med pårørendeorganisasjonen Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). De har akkurat laget heftet «Elever med nedsatt funksjonsevne. Fokus på overganger mellom ulike skoleslag». Det er fullt av historier om barn som møter en helt uforberedt skole hver gang de rykker opp et skolenivå. Ofte tar det måneder og år før den nye skolen kommer i gang med pedagogisk kartlegging.

– Dette er større enn bare en utdanningssak. Dette er diskriminering, sier leder i NFU, Jens Petter Gitlesen.

– Vi hører om for mange tilfeller av segregering i skolen, og det er alvorlig. Derfor vil vi understreke at alle som ønsker det skal kunne gå på nærskolen, sa inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) da han relanserte ansvarsreformen i oktober.

Likevel går i dag flere barn i spesialgrupper nå enn i fortidens spesialskoler. Dagens spesialundervisning kan være like ekskluderende, mener NFU-leder Gitlesen

Ikke målt siden barnehagen

– Når de andre elevene mangler lærer, forsvinner spesialpedagogen inn til dem mens sønnen min overlates til en assistent, forteller Bjørn Søgnen, far til Kristian (15).

Kristian har down. De to hadde reist fra Eidsvoll for å snakke med Rugtvedt. Mens vanlige ungdommer testes i eininga med eksamener og nasjonale prøver, har ikke Kristian blitt pedagogisk kartlagt siden barnehagen. Nå prøver familien å finne en god videregående skole.

– Men mange av skolene lever i fortiden, preget av ADL-trening (activities of daily life, journ. anm.). Elevene settes til å pusse speil og vinduer. De plasseres i et eget bygg og blir «dem der borte». Kristian trenger fag. Matlaging kan han, sier Bjørn Søgnen.

Skoler i frislipp

Et hovedproblem, ifølge foreldrene som møtte Rugtvedt, er at skolene står altfor fritt til å legge opp spesialundervisningen.

– Datteren min ble plassert i et arbeidstreningskurs om matlaging, men skolen skjønte at det ikke gikk. Så kom hun i en vanlig helse- og sosialfagsklasse, uten tilrettelegging. Det blir for vanskelig, for mye teori, fortalte Marit Waage, mor til Synne på 16 år.

De ønsker seg plassering i vanlig klasse, men med litt hjelp. De hadde reist fra Bergen for å oppdatere statssekretæren.

Rugtvedt: – Virker tilfeldig

– Dette virker litt tilfeldig, innrømte Lisbeth Rugtvedt.

– Den enkelte skolen må bestemme tilretteleggingen. Men vi har ansvar for systemet. Vi trenger et mer skreddersydd skolesystem, med mer bevisstgjøring. Det går ikke nødvendigvis på penger, men på holdninger og mangel på kompetanse og kreativitet, framholdt statssekretæren.

Savner yrkesfag

Åslaug og Ane hadde reist fra Molde for å møte departementet. Mamma er fornøyd med den tilpassede opplæringen i teorifag som norsk, engelsk og matematikk. Det som mangler er yrkesfaglig utdanning rettet inn mot tilrettelagt og meningsfullt arbeid, mener Åslaug Røberg.

Psykologisk pedagogisk tjeneste i kommunen (PPT) frarådet dem å søke vanlig videregående skole. Isteden ble de overtalt til et tilrettelagt løp med hverdagslivstrening. Et feilgrep, frykter Åslaug Røberg.

– Spesialskolen blir en sovepute for de vanlige skolene, som tømmes for spesialkompetanse. Vi prøver å få Ane over på (den vanlige) nærskolen, men det er stengt, sier de, på grunn av funksjonsnivået hennes. De mangler kompetanse. Det er de åpne på.

01.12.2010
13:22
16.12.2013 14:47