– FO må snu seg raskt

2011 kan bli et utdanningspolitisk skjebneår, frykter barnevernpedagogene. Kampen om prinsippene hardner til fire uker før FO-kongressen.
27.10.2010
12:21
16.12.2013 14:27

solfrid.rod@lomedia.no

– Jeg har ikke valgt en generalistutdanning. Jeg har valgt en profesjon rettet mot utsatte barn og unge. Og jeg forventer at mitt profesjonsforbund ivaretar mine interesser, sa Mari Holth fra FO Oslo på barnevernpedagogenes yrkesfaglige konferanse, som i to dager har samlet yrkesfaglige ansvarlige i avdelingene og høgskoleansatte på Gardermoen.

Tydelig for alle

– FO skal være et veldig tydelig profesjonsforbund, ikke bare for barnevernpedagoger, men for alle, understreket, sa Kristine Blekken, yrkesfaglig ansvarlig og fylkessekretær i FO Østfold.

På kongressen vil Østfoldbenken jobbe for å sikre profesjonene i FO selvstendighet.

Ulikt i avdelingene

Andre avdelinger sliter mer med den utdanningspolitiske debatten. Elin Lindberg Kjeldsen, yrkesfaglig ansvarlig for barnevernpedagogene i Rogaland, rapporterte at FO Rogaland har lagt den utdanningspolitiske debatten død i påvente av kongressen.

– Å vente og se, det funker ikke nå, innvendte Kristine Blekken. Sammen med Anne Grønsund fra seksjonsrådet oppfordret hun alle til å reise hjem og drille sine kongressdelegasjoner på at FO trenger en offensiv utdanningspolitikk som ivaretar alles yrkesfaglige interesser.

Alternativ fra Vestfold

Landsstyrets flertall innstiller til kongressen på en utdanningspolitisk plattform som er felles for hele FO. Mindretallet i landsstyret og seksjonsrådet for barnevernpedagoger mener FO parkerer seg på sidelinja som profesjonsforbund med en plattform uten profesjonsspesifikke innslag.

FO Vestfold har utformet en alternativ plattform, som inneholder profesjonsspesifikk utdanningspolitikk.

– Kanskje kan Vestfoldalternativet bli til noe på den korte tida som er igjen til kongressen, undret Inge Kvaran, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Den kommende stortingsmeldingen og forslag fra enkelte høgskolemiljøer om å slå sammen sosionom- og barnevernpedagogutdanningen gjør det viktigere enn noen gang at FO er tydelig i utdanningspolitikken, mener Kvaran.

Krever tydelig FO

Også Eva Berthling Herberg, studieleder ved Høgskolen i Oslo, og Inger Jacobsen, studieleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, etterlyser et tydeligere FO.

– Seksjonsrådet for barnevernpedagoger har vært rusk i maskineriet. Det har kosta, men dere må ikke gi opp. På sikt vil dere se resultat av at dere faktisk har tatt grep i forhold til virkeligheten der ute, sa Inger Jacobsen, medlem av Befringutvalget.

FO må bli mye bedre til å verdsette forskjellene mellom egne profesjoner, mener Jacobsen. Bare da vil sosialarbeiderne kunne stå samlet mot presset fra helseprofesjonene.

Barnevernets problempanorama

Den som vil være med på å påvirke neste års stortingsmelding om utdanningene, må snu seg raskt, påminner Jacobsen. Og anbefaler FO å snakke samme språk som myndighetene.

– Når regjeringen sier at arbeidslivets krav skal være styrende for framtidas utdanninger, må vi holde opp hele barnevernets problempanorama og bruke det for all det er verdt, mener Jacobsen.

Mulig døråpner

Neste års stortingsmelding kan bli tidenes døråpner for en bedre utdanning, men kan også bli skjebnesvanger, mener seksjonsrådsleder for barnevernpedagogene, Kjetil A. Ostling. For å utnytte muligheten til å påvirke, trenger FO en offensiv og tydelig utdanningspolitikk, hevder han.

– Slik plattformen ser ut nå, er den ikke til hinder for å slå sammen eller legge ned utdanninger. Vi kan ikke som profesjonsforbund være uklare på profesjonenes fortsatte eksistens, sier nestlederen.

Femårig for førskolelærerne?

Til utdanningspolitisk inspirasjon utenfra hadde barnevernpedagogene invitert Gun Aamodt fra Utdanningsforbundet. NOKUT (Nasjonalt senter for kvalitet i utdanningen) har nylig evaluert førskolelærerutdanningen og anbefalt at den gjøres femårig.

Forbundet har svart med å vedta at det trengs flere førskolelærere med master, men har ikke funnet at tiden er inne til å tidfeste når alle lærere skal ha en master, forklarer Aamodt.

Begrunnelsen for å utvide utdannelsen er at både barnehageverdenen og samfunnet rundt har forandret seg drastisk de siste tiåra. Tidligere barnehagestart, et mer komplekst arbeidsfelt, etnisk mangfold og mer forskning på området er blant argumentene som brukes.

Bedre barnehager

Utdanning på masternivå vil forbedre evnen til kritisk refleksjon over egen og andres praksis, øke innslaget av vitenskapelig metode og gi bedre barnehager, mener Aamodt.

– Det vil også signalisere at førskolelæreryrket er et krevende yrke og at det ikke krever mindre kompetanse å jobbe med de minste barna.

Motargumentene er i hovedsak knyttet til rekruttering og lønn. Lengre utdanning uten garanti om bedre lønn kan tenkes å slå uheldig ut på rekrutteringen til en utdanning som allerede sliter med lave søkertall, medgir Aamodt.

Minst like krevende

35 prosent av førskolelærerne tar etterutdanning. Det er et tegn på at yrkesgruppen selv mener de trenger en bedre grunnutdanning, mener Aamodt.

Tilsvarende tall for barnevernpedagoger er 70 prosent, opplyser Kjetil Ostling.

– Argumentasjonen til Utdanningsforbundet ligner veldig på vår. Det er spennende og inspirerende å høre hvordan de jobber med sin utdanningspolitikk, sier seksjonsrådslederen.

Hvis arbeid med barn flest vurderes som så krevende at førskolelærerutdanningen blir femårig, må det også få konsekvenser for synet på arbeid med utsatte barn og unge, mener Ostling.

27.10.2010
12:21
16.12.2013 14:27