Vernepleier Magnus ble slått og sparket på jobb. En dag sa det stopp
Vernepleiere er mest utsatt for vold på jobb. Magnus Vindstad Ilebrekke orket til slutt ikke å gå på jobb.
– Jeg tror veldig mange som utsettes for vold, ikke tenker at det er vold. At det bare er en del av jobben, sier vernepleier Magnus Ilebrekke.
Simen Aker Grimsrud
simen@lomedia.no
Magnus Vindstad Ilebrekke kjører som vanlig til jobben denne dagen. Han parkerer utenfor. Men istedenfor å sprette ut av bilen for å ta en kaffe med kollegene før arbeidsdagen starter, blir han sittende.
Vernepleieren som alltid hadde vært glad i jobben sin, vil ikke gå inn på jobb.
Han skjønner at det noe som ikke stemmer. Er det fordi han nettopp har blitt pappa og sover lite om nettene? Han prøver å finne noen logiske forklaringer.
Det er først i ettertid han skjønner at det handlet om noe helt annet.
– Jeg forsto først litt senere at det var fordi jeg regelmessig hadde vært utsatt vold på jobb over tid, sier Ilebrekke.
Magnus Vindstad Ilebrekke er ikke alene om å oppleve vold på jobb. I en fersk rapport fra Sintef kommer det fram av 1 av 5 FO-medlemmer har opplevd vold på jobb det siste året. Vernepleiere er den mest utsatte gruppa blant FOs medlemmer.
– Tøft
Det var ikke de mest alvorlige hendelsene som satte dypest spor.
Det var den latente volden som var verst; at han hele måtte være forberedt på at ny fysisk vold kunne skje.
Ilebrekke trodde han var godt rustet til å tåle det.
– Jeg tror veldig mange som utsettes for vold, ikke tenker at det er vold. At det bare er en del av jobben, sier Ilebrekke.
Han tenkte sånn selv. I løpet av sine 15 år som vernepleier i et bofelleskap, har han blitt utsatt for slag, spark og lugging. Ofte har det ikke opplevdes alvorlig. Men han måtte hele tiden være oppmerksom på at noe kunne skje.
– Å ha den følelsen hengende over seg over lang tid, er tøft, sier han.
I de mest alvorlige tilfellene forteller Ilebrekke at han er blitt slått med gjenstander.
– Jeg opplevde at det noen ganger kunne være nøye planlagt, med en klar intensjon om å skade meg. Jeg har fått en del trusler i samme gata, sier vernepleieren.
Fikk nye oppgaver
Etter hendelsen på parkeringsplassen utenfor jobben, banket Magnus Ilebrekke på døra til lederen sin. Han fortalte at han hadde det tøft på jobb. Han trengte å gjøre noe annet en periode. Det fikk han full forståelse for.
– Jeg er veldig takknemlig for at det ble tatt på alvor.
Ilebrekke ble midlertidig flyttet til en annen arbeidsplass.
– Der og da opplevdes det befriende å jobbe i et miljø uten vold og trusler, sier vernepleieren.
Simen Aker Grimsrud
Han erkjenner at det opplevdes som et nederlag å forlate jobben han hadde likt så godt i mange år.
– Det er selvfølgelig tøft å oppleve at du ikke strekker til. Kanskje noen burde fortalt meg det tidligere, sier Ilebrekke.
– Men det var kanskje ikke så lett å se for andre heller.
Solgte seg inn som trygg og rolig
Vernepleieren tenkte lenge at slagene og sparkene var noe han måtte tåle, at det var en naturlig del av jobben.
Da han søkte jobber som nyutdannet, solgte han seg inn som en rolig og trygg mann.
– At man er rolig av natur, er ikke nødvendigvis det samme som å være kjempegod på selvregulering. Det er fort gjort å overvurdere seg selv når du er nyutdannet og har verden foran deg, sier Ilebrekken.
– Opplever du at menn har større risiko for å bli utsatt for vold og trusler?
– Det er nok mange som tenker at når en situasjon blir alvorlig, så må vi ha muskler. Men så ser vi ofte at autoritær kommunikasjon og muskler er med på å eskalere situasjoner, sier Ilebrekke.
Hans erfaring er at kolleger som ikke er spesielt store eller sterke, er gode på nettopp å forebygge at slike situasjoner oppstår.
Veileder om trusler og vold
Etter noen måneder på en annen arbeidsplass, følte Ilebrekke seg klar for å returnere til sin gamle jobb.
– Jeg følte på et behov for å kjenne at jeg kunne mestre jobben jeg plutselig ikke hadde mestret. Det var viktig for meg, sier Ilebrekke.
For tre år siden søkte han seg til en ny jobb. Han er nå rådgiver i Seksjon bolig, aktivitet og avlastning (BOA) i Sandefjord kommune.
– Sluttet du på grunn av det du har opplevd?
– Nei, jeg søkte fordi det er en veldig spennende jobb. Samtidig var det enklere å få familielivet til å gå opp med arbeid på dagtid.
Simen Aker Grimsrud
Nå veileder han de som jobber i tjenestene og følger opp ansatte som har risiko for å bli utsatt for vold.
– Hvor viktig er din egen erfaring med dette?
– Jeg tenker at det er helt avgjørende. En av de store farene er at vi som jobber administrativt blir for fjerne fra praksisfeltet. Jeg har selv kjent det på kroppen og vet hva de står i.
Vil sørge for at folk har det bra
Ifølge Ilebrekke er Sandefjord kommune blitt flinkere til å forebygge vold og trusler. Han bruker mye av tiden sin på det.
Det siste året har seksjonen han jobber i utviklet en overordnet plan for forebygging, håndtering og rapportering av vold i tjenester til personer med utviklingshemming.
– Vi jobber også målrettet med å innføre positiv atferdsstøtte som rammeverk for tjenesten. Det handler om å tenke livskvalitet i stedet for bare å se problemene. Vi bruker mye tid på å sørge for at folk får det bra. Det handler også om kommunikasjon. Folk som har det bra tyr sjeldnere til vold og trusler, sier han.
– Hvordan jobber dere med det?
– Det handler om å jobbe systematisk. Vi må blant annet trene på empati, for det handler ikke om å synes synd på andre, men å ta den andres perspektiv. Da kan det være lettere å se hva som skal til for å unngå situasjoner som kan føre til vold, sier Ilebrekke.
Trener med VR-briller
Han forteller at kommunen har tatt i bruk VR-teknologi i opplæringen av ansatte. I den virtuelle verden kan de for eksempel møte en person som skal motiveres til å støvsuge og rydde leiligheten sin. Så eskalerer situasjonen og den ansatte blir utsatt for et angrep.
– Å se at et annet menneske blir ordentlig forbanna, gjør noe helt annet med deg enn å bli fortalt om det. Å kunne stå i sånne situasjonen uten at det reelt er farlig, er en god øvelse, mener Ilebrekke.
Ilebrekke tror mange vernepleiere blir utsatt for vold, uten at de tenker at det er det. Det er noe som bare følger med jobben.
– Man må skille mellom det folk bli utsatt for på jobb og årsaken til at det skjer. Det siste kan være fordi personen er i en vanskelig situasjon eller ikke har språk. Men vi må ikke ta på oss skyld for at vi blir utsatt for vold. Det tror jeg mange gjør.
– Hva sier du til nyansatte om hva som venter dem?
– Jeg prøver å gi et ærlig inntrykk av hvordan det er. Men jeg vil ikke komme med for mange skremsler.
Flere saker
– Jeg tror veldig mange som utsettes for vold, ikke tenker at det er vold. At det bare er en del av jobben, sier vernepleier Magnus Ilebrekke.
Simen Aker Grimsrud
Vernepleier Magnus ble slått og sparket på jobb. En dag sa det stopp
39 prosent av FOs medlemmer har opplevd trusler om vold det siste året.
Colourbox
1 av 5 FO-medlemmer har blitt utsatt for vold det siste året
Det viktigste ved å være tillitsvalgt, er å være tilgjengelig, mener Kenneth Pedersen. Her har han nettopp fått blomster, kake og diplom av FO Agder som kom på besøk der Pedersen jobber.
Christine Fredriksen, FO Agder
Årets tillitsvalgt i FO: «Han må rett og slett bare oppleves»
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim